«Kan noen tro på det som presenteres?»

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», her representert ved Stig O. Jacobsen (fra venstre), Olbjørn Kvernberg (V), Kristin Sørheim (Sp), Erik Langset (Frp), Milly Bente Nørsett (Ap) og Viggo Jordahl (SV). Bildet er tatt i april 2017.

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», her representert ved Stig O. Jacobsen (fra venstre), Olbjørn Kvernberg (V), Kristin Sørheim (Sp), Erik Langset (Frp), Milly Bente Nørsett (Ap) og Viggo Jordahl (SV). Bildet er tatt i april 2017.

Av
DEL

LeserbrevSvar på leserinnlegg fra Anne-Karin Sjøli.

Det er med forbauselse og undring vi leser innlegget fra Anne-Karin Sjøli i Tidens Krav og Romsdals Budstikke sist uke. Innlegget er rettet mot organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» og enkeltpersoner i organisasjonens styre i anledning «deponisaken». I en slik sak vil det være ulike synspunkter, men å gå så langt som å karakterisere motparten som en løgner som bedriver bevisst desinformasjon, er nokså spesielt.

Vi registrerer at Sjølis anliggende i hovedsak dreier seg om historikken og da særlig rundt bedriften Aluscan. Vi kan ha en viss forståelse for hennes indignasjon over at saken med ujevne mellomrom dukker opp igjen i media og andre steder. At hun har behov for å bygge opp et forsvar rundt en nær familierelasjon samt det faktum at hun selv var ansatt i bedriften, er også en forståelig reaksjon. Men, når hun selv bidrar til søkelys og debatt, må hun også selv bære det fulle ansvar for det fokus som rettes mot Aluscan og forurensningshistorien knyttet til den virksomheten. Hvis hennes motiv er det motsatte, bør hun kanskje avstå fra å føre deponi-debatten inn på dette sporet.

Med så kraftig retorikk og harde beskyldninger som hun i sitt leserinnlegg retter mot vår organisasjon og navngitte personer i styret, må hun også finne seg i et tydelig tilsvar.

Derfor, av hensyn til leserne, må det i lys av Sjølis krasse beskyldninger mot motstanderne i deponisaken samt våre motiver på den ene siden, og hennes renvasking av Aluscans virksomhet på den annen, være på sin plass å opplyse om ett ubestridelig faktum: En av hennes nærstående var altså medeier og leder i bedriften, og hun selv var ansatt. Ledelsen i denne bedriften ble dømt i Høyesterett etter at flere tusen tonn med giftholdig vann ble sluppet rett ut i fjorden. I dommen fra Høyesterett av 02.11.04 står det bl.a. at «......veier det tyngst i skjerpende retning er at det betydelige utslippet i sjøen skjedde forsettlig over tre år.» Videre står det: «Straffeskjerpende er det også at bedriften aktivt gikk inn for å skjule utslipp i vann og i luft for forurensningsmyndighetene ved å sette i verk spesielle tiltak forut for myndighetenes inspeksjon».

Dette var første gang Høyesterett dømte bedriftsledere til ubetinget fengselsstraff for miljøkriminalitet.

Det som videre gjør Anne-Karin Sjølis leserinnlegg noe spesielt, er at hun ikke kun er for privatperson å betrakte i denne saken. Hun er ansatt i Nesset kommune i en fremtredende stilling, som personalsjef også med ansvar for internkontroll og HMS. Hun har dessuten representert kommunen i en arbeidsgruppe som utarbeidet ROS-analysen i forbindelse med reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand, her med tittelen beredskapsansvarlig, Nesset kommune. Hun er med andre ord en av kommunens saksbehandlere i deponisaken.

I tillegg har Sjøli vært en sterk forvarer og talsmann for deponiplanene, fra lenge før hun hadde tilgang til innholdet i vår høringsuttalelse. Hun har i lang tid vært en aktiv debattant på sosiale medier. Vi deltar ikke her, men har registrert at saklighetsnivået i disse debattfora er svært varierende, for å si det mildt.

Vi har tidligere, gjennom vår høringsuttalelse av 12.06.18, stilt spørsmål ved Sjølis habilitet, og gjennom den også ved tilliten til Nesset kommunes upartiskhet i behandlingen av deponisaken. Leserinnlegget fra Anne-Karin Sjøli aktualiserer og styrker, etter vårt skjønn, tvilen på dette punkt. Det er urovekkende når en av kommunens ledere tilsidesetter sin oppgave som offentlig ansatt i saken ved å forsøke å opptre som privatperson når hun finner det opportunt, det enda til når hun utvilsomt har særskilt tilknytning til saken. Dette er et forhold vi påregner at Nesset kommune ikke stiller seg bak. Det bør være i kommunens interesse å gå opp disse grensegangene nå – det er i alle fall i allmennhetens interesse.

Sjøli har i flere sammenhenger og artikler tatt til orde for at man nå bør la forhistorien knyttet til Aluscan, ligge. Vi i «Giftfritt Nesset» har forsøkt å ha en dempet tilnærming til Aluscan-historien, men i behandlingen av deponisaken er det umulig å se bort fra de historiske fakta som har relevans til dagens situasjon. Storsamfunnet og fjorden bærer de synlige resultater.

Vi finner det vanskelig å gå i en debatt med Sjøli på det nivå hun legger opp til. Hun karakteriserer våre synspunkter og høringsuttalelse som «løgn og desinformasjon» der personlige hevnmotiver skal ligge bak. Her er det på sin plass å opplyse: Ingen i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» sitt styre kjenner eller har hatt relasjon til eiere eller ledelse i Aluscan. Vi stiller oss derfor uforstående til slike anklager.

Vi kan videre opplyse om at «Giftfritt Nesset» har mottatt anerkjennelse fra mange og faglig tunge hold for sitt grundige, omfattende og solid dokumenterte høringssvar. Vårt dokument er utarbeidet med bistand fra en rekke av landets fremste fagpersoner.

Siden, Anne-Karin Sjøli har så sterkt behov for å underkjenne vår høringsuttalelse, vil vi minne om at flere ulike fagmiljøer i sine høringsuttalelser understøtter våre synspunkter. Det bør gjøre et visst inntrykk at fem kommuner rundt fjorden har tatt i bruk sitt sterkeste virkemiddel i denne saken, de har reist innsigelse mot Nesset kommune. Møre og Romsdal fylkeskommune og flere andre faglige instanser har reist innsigelser («motsegner»).

Til slutt, insinuerer Anne-Karin Sjøli at motparten skulle ha økonomiske motiver for sitt syn og sitt arbeid i denne saken. Det er for så vidt riktig i den forstand at vi ønsker rammer for en bærekraftig utvikling for naturbaserte næringer i vårt område - for reiseliv, matproduksjon, marine og maritime næringer.

Anne-Karin Sjøli påstår at vi i vår høringsuttalelse «sprer mye løgn» og det «med én hensikt; å skremme befolkningen og beslutningstakerne». Det er en grov påstand som er meget fjern fra sannheten. I tillegg er påstanden ærekrenkende.

Vårt engasjement har sitt utspring i at vi ser på de fremlagte planer for Raudsand som en alvorlig trussel mot miljøet, næringsvirksomhet som er etablert innenfor blå-grønne næringer, og befolkningens levevilkår og bolyst i kommunene rundt fjorden – i vår tid og for generasjoner fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags