Deponier på Raudsand

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevHei Vigdis Fjøseid, på vegne av Bergmesteren Raudsand håper vi de følgende kommentarer vil gi tilfredsstille svar på dine spørsmål, stilt via leserbrev her i Tidens Krav.

Vi setter pris på den faglige karakter spørsmålene dine har og som vi har sett litt for lite av i diskusjonene som så langt har gått på nettet om gjenvinningsanlegget på Raudsand.

Deponier i dagen:

Deponi 1 er under avslutning og vil være ferdig avsluttet 1. oktober i år, i tråd med gjeldende pålegg fra Miljødirektoratet.

Deponi 2 er der hvor de skjemmende sekkene (big bags) er plassert. Søknad om bruk av deponiet var ute til høring for et år siden og Bergmesteren avventer avklaring av reguleringsplan samt tillatelse fra Miljødirektoratet til å ta deponiet i bruk. Derved vil man kunne dekke til sekkene og bygge naturen opp til den konturen det hadde før gruvedriften ble startet. For å få fortgang i en slik oppfylling, har Bergmesteren søkt om etablering av anlegg for behandling av bunnaske fra avfallsforbrenning. Denne søknaden kommer snarlig på høring fra Miljødirektoratet.

Du stiller spørsmål om valg av helningsvinkel på 1 meter opp per 2 meter innover for overflaten på Deponi 2. Grunnen til at denne helningen er valgt er at vi har vurdert hvordan det omkringliggende terrenget faktisk ser ut. I dette området er det kupert, med bratte skråninger, noe som gjør det naturlig å velge en slik helning. Valget er selvfølgelig også basert på at dette er fullt ut forsvarlig anleggsteknisk og geoteknisk. Leverandør av bentonittmembranene har geoduk som sikrer mot ras. Det vil selvsagt bli foretatt en stabilitetstest av aktuelle masser når man nærmer seg avslutning av deponiet, med mulighet for å endre skråningsvinkelen, dersom massene man ønsker benyttet til overdekning tilsier at man bør bruke en slakere vinkel.

Deponi 3 er et sjaktområde som delvis er sammenrast for ca 50 år siden. Bergmesteren vil fylle deponiet med masser som ikke avgir farligstoff (tilsvarende masser som er fylt i Deponi 1), og avslutte det på samme måte som Bergmesteren gjør for Deponi 1 i dag. Da vil naturen få tilbake sin opprinnelige profil, og innlekking til det gamle gruvesystemet vil begrenses sterkt. Derved reduseres dagens utslipp til fjorden, et utslipp som vi alle ønsker redusert. Volum som kreves for å gjenskape naturens form, er beregnet til 113.000 m3. Oppfyllingshastigheten vil være avhengig av tilgjengelige mengder inert avfall. En typisk båtlast er ca. 3.000 m3.

Deponi 5 er av samme karakter som deponi 2, og med et volum på 250.000 m3. Deponiet er beregnet brukt til ordinært avfall, med avslutning der terrenget føres tilbake til sin opprinnelige form.

For deponi 4 er situasjonen noe annerledes. På et fremtidig tidspunkt vil deponiet her etableres i jomfruelig terreng, og på samme måte som de fleste deponier i Norge er etablert og selvfølgelig også her i tråd med gjeldene lov- og forskriftskrav. Sigevann fra deponi 4 vil renses nedstrøms deponiet før det ledes til utslipp i fjorden og vil derfor ikke trenge ned i fjellet. Det er for øvrig 300 meter tett fjell under deponi 4 ned til fjellhallene. Når avfallet som deponeres i fjellhallene i tillegg er ferdig reagert, betyr det at deponi 4 vil være trygt for omgivelsene, akkurat som alle øvrige aktiviteter som planlegges på Raudsand. Området er et skogs- og myrområde i dag, i et lavt dalsøkk. Etter oppfylling og tildekning med duk, legges jord- og myrmasser tilbake og området tilbakestilles som vanlig naturområde, dog under overvåking mhp utslipp fra deponerte masser. Tilgjengelig volum er beregnet til 4 ganger ca. 1 million m3 og etableres i etapper, der man avslutter deponiet (tilbakefører til naturområde) etter hvert som man arbeider seg fremover. Overflatemasser fra et område kan da brukes som avslutning på det forrige. Deponiet er planlagt brukt til ordinært avfall. Dette er m.a.o. et svært langsiktig prosjekt, og som vil gå stegvis fremover.

Hvilke mengder (vekt) som legges i deponiene vet man ikke før man gjør avtaler om hva som skal mottas. Relasjonen til avfallsmengdene i RIR området blir litt søkt, sett i forhold til at man planlegger et nasjonalt senter på Raudsand. Det er fra Fylkesmannens side gitt uttrykk for at fylket har for lite deponikapasitet i dag.

Når det gjelder hva som skal deponeres i de enkelte deponiene, så er lovverket slik at det vanligvis er Fylkesmannen som etter søknad fra deponi-eier, tillater hva som kan deponeres. Siden aktørene på Raudsand også planlegger for et gjenvinningsanlegg for farlig uorganisk avfall, med deponering i fjellhaller av ferdig behandlet restavfall, er det staten ved Miljødirektoratet som ivaretar tillatelsene. Miljødirektoratet har besluttet at de vil være tilsynsmyndighet for begge tiltakene på Raudsand. Så det vil ikke i noen tilfelle være et kommunalt ansvar å bestemme hva som skal deponeres i noen deponi for ordinært avfall. Det er å håpe at det er betryggende for innbyggerne at det er den etaten i Norge med størst miljøkompetanse, som gir tillatelser. En eventuell søknad om endring i hva som kan deponeres, vil sendes på høring, normalt en begrenset høring til kommunen, ved større endringer, en bredere høring.

Kommunen deltar nå i reguleringsplanen for området, der har de styringsrett i henhold til lovverket, en jobb Nesset kommune utfører på en utmerket og seriøs måte.

Du etterspør detaljert informasjon om hva som finnes i enkelte av fraksjonene som man planlegger for i deponiene i dagen. Det blir alt for mye informasjon i forhold til et leserbrev. Generelt vil ALT som deponeres i disse 4 deponiene, følge myndighetenes retningslinjer for henholdsvis inert og ordinært avfall i henhold til «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 9. Deponering av avfall». Definisjonen av avfallstypene fremgår av forskriftens § 9-3, og for «inert avfall» er kjernen at dette er avfallstyper som ikke omdannes eller har utlekking, verken til jord, vann eller luft, og som ikke medfører forurensing av miljøet eller er til skade for menneskers helse. «Ordinært avfall» er avfallstyper som ikke er inert avfall og ikke farlig avfall. Og for at det ikke skal være noe tvil, eksplosivt, radioaktivt og smittefarlig avfall er heller ikke «ordinært avfall».

Din referanse til midlertidig deponering av saltslagg, gjelder ikke Bergmesteren og noen av våre aktiviteter, men tilhører de tidligere aktører på Raudsand. Men siden vi har god oversikt over historien her, vet vi at myndighetene gjorde om midlertidigheten i tillatelsen og gjorde den permanent, slik at alt det som er deponert på Raudsand, har vært gjort med myndighetenes tillatelse.  I 2007 ble det etter søknad gitt tillatelse til ytterligere deponering av avfall i deponi 2. Tillatelsen ble aldri tatt i bruk. Myndighetene vurderte også den gang fjellet under deponi 2 til å være tett. De 28 sekkene som stod i tunellgangen, er nå fjernet av myndighetene.

Avslutningsvis etterspørres det dokumentasjon rundt spørsmålet om det vil bli lagret lavradioaktivt materiale i noen av deponiene som planlegges på Raudsand. Vi gjentar klart og tydelig informasjonen som ble gitt i sist folkemøte og som det også ble gitt klart uttrykk for i mitt forrige leserbrev til deg, aktørene bak prosjektet har ingen ønsker eller behov for å motta slikt materiale på Raudsand. Brevet som i så måte ble omtalt på det samme møtet, må vi beklage at aldri ble sendt, der tok en av våre medarbeidere dessverre feil da han på direkten i møtet ble spurt om dette. Konsekvensutredningen inneholder heller ingen referanse til mottak av slikt materiale. Å skulle gå tilbake på en slik uttalelse senere, vil vi anse som svært uklokt i forhold til det gode samarbeidsklimaet vi har med Nesset Kommune og de aller fleste innbyggerne. Vi mener tillit bygges gjennom handling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags