Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor er kulturopplevelser og kulturhus viktig for samfunnsutvikling i Kristiansund og på Nordmøre?

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kunnskapsbasert næringsutvikling er, ifølge Torger Reve (Norges fremste ekspert på feltet), basert på internasjonale attraksjonsteorier. Jeg skal i dette innlegget fritt tolke dette temaet inn i nordmørsk sammenheng. I disse seks forutsetningene, som sammen skaper den perfekte attraksjonen (attraksjonsalmenningen) for næringslivet. Når forutsetningene er optimale for disse seks faktorene blir utviklingen selvdrevet og det skapes sterkere klynger og næringsutvikling enn ellers. De seks rommene går da opp i en ekstra dimensjon/synergi og blir en sekskantet prisme eller diamant om du vil. Da blir man attraktive for næringslivet og de beste talentene i de aktuelle bransjer. Det er en misforståelse at rett næringsutvikling er å alltid si ja til alt næringslivet ber om. Dette kan fort gi tilfeldig utvikling uten planlagt retning og feil bruk av knappe ressurser og infrastruktur (mange halvferdige/halvfylte prosjekter spredt utover for store områder). I dag henger mye av utviklingen på Nordmøre fast i unødvendig bruk av ressurser, mener jeg. Nordmøre fremstår derfor som en grå uslepen diamant, men dog en diamant.

I kunnskapsbasert næringsutvikling søker man en rett balanse mellom tilgang til kapital (blandet eiersammensetning), rett tilgang til forskning og utvikling, talentattraksjon, bærekraftig miljøfokus, relevante og fleksible utdanningstilbud og noen sterke næringsområder (klynger).

 På Nordmøre har vi sterke klynger innen olje, fisk og mekanikk/automasjon/IKT. Kanskje kan utvikling av produkter og tjenester innen helse for fisk og folk også bli en av disse klyngene om arbeidet med Helseinnovasjonssenteret og DMS lykkes. Oljeteknologi brukes nå, i økende grad for å utvikle anlegg til bruk for fiskerinæringen. Dette er et veldig godt grunnlag for videre utvikling.

Det er en utfordring at noen av våre sterkeste selskaper etter hvert blir eid «utenifra». De gamle familieselskapene selges gjerne ut og store selskaper får ofte utenlandske eiere når de må refinansiere for ny vekst i utenlandske markeder eller det skal gjennomføres generasjonsskifte. De gamle familieformuene blir da ikke nødvendigvis satt i vekst i nytt næringsliv. Dersom arbeidsplassene her på Nordmøre da ikke er avanserte nok kan de bli flyttet etter «de andre voksende» markedene/hovedkontorene utenfor fylket og landet. Mange av de største og viktigste bedriftene i Møre og Romsdal og på Nordmøre har avanserte og kunnskapstunge arbeidsplasser, men mange har også ikke det. Den siste kategorien er sårbare. Bankene heromkring, og de på nasjonalt nivå, er dyktige medspillere for næringslivet og har til en viss grad erstattet de gamle familieinvesteringene. Dette er både positivt og negativt. Bølgen Invest AS har også forsøkt å delta i dette rommet, med vekslende hell. Kommunene har små næringsfond som hovedsakelig dyrker lokale grundere. Dette skaper god identitet, men sjeldent sterke nye selskaper med mange nye arbeidsplasser. Det er mer vellykket å styrke knoppskyting eller nye forretningsideer fra store eksisterende selskaper. Dette siste er ikke alltid politisk salgbart og utfordrer lokale preferanser, men nødvendig for ny vekst.

De fleste store og mellomstore bedrifter har god tilgang til rett forskning i Molde, Ålesund, Trondheim eller i resten av verden. De små bedriftene er driftsorienterte og trenger støtte av næringsorganisasjoner (KNN?), Innovasjons Norge eller andre for å finne gode prosjekter for støtte til forskningsbaserte beslutninger. Tilgangen til forskning er altså god, men min mening er at den ikke alltid etterspurt av de som trenger den. Senter for Helseinnovasjon har en viktig plass også i dette rommet.

Det fjerde rommet i almenningen er bærekraftig miljøfokus. Dette handler både om at man har robuste grønne arbeidsplasser, men også at de viktigste selskapene/arbeidsmiljøene er miljøbevisste. Nyutdannede unge legger stor vekt på slikt fokus for sine yrkesvalg. Dette fokuset kan også ha også smitteeffekt på tvers av selskaper og bransjer.

Et av hovedutfordringene for i fylket og på Nordmøre er lavt utdanningsnivå og manglende høyskoletilbud i Kristiansund. Dette er en viktig hemsko både for næringsutvikling og for bedre folkehelse. Dette kan nå bli løst med det nye Campus Kristiansund. Her kan det komme en unik mulighet for å skreddersy utdanning til akkurat det tilbudet næringslivet her etterspør til enhver tid. Dette kan ungdommene bruke uten å flytte ut av regionen. Dette kinderegget av et prosjekt er, etter mitt syn, det viktigste for hele Nordmøre akkurat nå.

Så hvor er kulturtilbud og kulturhus i dette bildet? Jo, de beste folkene med spesialisert kompetanse er etterspurt over alt. De er kresne og trenger urbane kvaliteter i fritiden. Har en region slike kvaliteter er det et konkurransefortrinn foran en region som ikke har det. Kristiansund og dermed Nordmøre kan ta et langt skritt for å slipe attraksjonsdiamanten med et nytt kulturhus. I tillegg trenger talentene gode byrom og gode handelstilbud i sjøkanten. Mange kommuner har skjønt denne sammenhengen mellom kultur og mammon og har derfor investert vel høyt i dyre kulturhus. Det bør ikke bli så dyrt at drift og bruk, dermed innhold, blir for dyrt. Lav tersksel for all bruk for hele regionen kan også skape en sterkere felles Nordmørsk identitet. Dette kan skape løft, i fjerde potens (?), av det smølabonan gjør med bruk av Bratthallen og byrommet med sine flotte høstfester.

Sammen med et sterkt næringsliv innen olje, fisk, mekanikk, IKT/automasjon, bedre forståelse og mer presis bygging av næringsattraksjon, samt større kommuner og ny kulturell storstue, kan Nordmøre bli en finslepet diamant. Som kjent kan diamanter vare evig.

Kommentarer til denne saken