Et kyllingliv

- Egget og kyllingen er symboler på påsken og nytt liv, skriver Lars Christian Bjørnå.

- Egget og kyllingen er symboler på påsken og nytt liv, skriver Lars Christian Bjørnå.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevPåsken er her. Høytiden som innvier våren. Dagene blir lysere. Det begynner å spire og gro. Egget og kyllingen er symboler på påsken og nytt liv. Vi fyller påskeegg med godis, dekorerer hus og hytte med kyllingmotiv, og spiser millioner av egg - for ikke å snakke om kyllingene selv. Men hvordan er livet til en norsk kylling, egentlig?

Kyllinger i Norge lever under uverdige forhold. I 2014 ble rundt 74 millioner kyllinger slaktet, det tilsvarer ca. 200.000 kyllinger om dagen. Før de slaktes, lever de et kort, trangt og brutalt liv - uten å se dagslys. På én kvadratmeter stues opptil 37 kilo kyllinger, altså omtrent 20 individer. Reglene baseres på antall kilo, ikke individuelle kyllinger.

De fleste kyllingene som slaktes er av rasen Ross 308, avlet for å vokse kjempefort. Det tar bare en måned fra de klekkes til kyllingene veier i snitt én kilo. Et spebarn som vokste like fort ville veid 100 kilo én måned gammel. Turboveksten fører til alvorlige helseproblemer for kyllingene. “Broilerne” vokser så fort at skjelettet ikke kan bære vekten. Lammelser, hjerteproblemer, magesår og problemer med å gå er vanlig.

Miljøpartiet De Grønne foreslo nylig i Stortinget å fase ut “broilerrasen” Ross 308 til fordel for sunne kyllingraser som vokser saktere. Vi foreslo også å bedre kravene til dyrettethet og levekår for kyllingene. Dessverre ble forslagene våre nedstemt.

Vi i Grønn Ungdom håper politikerne bruker påska godt ute i sola, og forestiller seg hvordan det er aldri å se den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags