Bedrifter her i Møre og Romsdal tappes for kapital, og flere hundre arbeidsplasser står i fare som følge av skatten på arbeidende kapital. Kjærkomne arbeidsplasser, som den norskeide underskogen i norsk industri representerer, ofres.

Dette skriver ansatte og eiere i selskapene Brunvoll, Oskar Sylte, Bussbygg og Rauma Ullvarefabrikk i et brev med rop om hjelp til regjeringen og flere stortingsrepresentanter. Fire selskaper som tross i, eller kanskje på grunn av, sin ulikhet representerer selve ryggraden i norsk næringsliv. Med stolte tradisjoner, lokalt forankret eierskap og sterkt ønske om å sikre lokale, norskeide arbeidsplasser. Det siste er ikke helt uvesentlig. Det skal mer til enn urolige tider i norsk økonomi for å selge ut, outsource eller legge ned en bedrift som har vært i familien din i generasjoner, enn for en utenlandsk eier å gjøre det samme.

Høyre-politikere som tar til orde for nødvendig endring av skattesystemet for å sikre norskeide arbeidsplasser, beskyldes av Arbeiderpartiet for å gi mer til dem som har mest fra før. Derfor siterer jeg heller hva de ansatte og eiere i de fire selskapene selv sier. De skriver at for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye, trenger man merinvesteringer. Da trenger man risikovillig egenkapital, noe det dessverre fins veldig lite av i Norge. For de fleste bedrifter er den eneste kilden til slik egenkapital, den kapital bedriften selv genererer. Da er det demotiverende og kontraproduktivt at staten krever inn denne livsviktige kapitalen fra bedriftene, slik man gjør gjennom skatt på arbeidende kapital. Dette er bedriftenes egne ord.

Høyre har i årevis hevdet at formuesskatten er en særnorsk skatt som rammer norsk eierskap og skader norske arbeidsplasser. Nå får vi det i klartekst fra de som kjenner der skoen trykker: Skatt på arbeidende kapital slår ut i færre arbeidsplasser og lavere verdiskapning. Det betyr mer arbeidsledighet og mindre skatt til fellesskapet. Arbeiderpartiet er altså villig til å ofre lokalt eierskap og sårt tiltrengte arbeidsplasser for å holde på retorikken om skattelette til de rike. De skal straffes for å ha etablert hjørnesteinsbedrifter, lokale arbeidsplasser som bidrar til fellesskapet. Selv økonomene i Menon, som Arbeiderpartiet har brukt som sannhetsvitner mot at lettelser i formuesskatten virker, skriver nå at i en omstillingstid for næringslivet må hensynet til effektivitet og vekst komme foran hensynet til fordeling. Derfor anbefaler de blant annet at formuesskatten kuttes.

Billig retorikk er altså i ferd med å kvele næringslivet på Vestlandet. Arbeid til alle synes ikke lenger å være jobb nummer èn for Arbeiderpartiet. Men for regjeringspartiene er ytterligere reduksjoner i beskatningen av norske, private eiere en viktig del av gjennomføringen av skattereformen. La oss håpe bekymringsmeldingen fra bedriftene i Møre og Romsdal samler et bredt flertall på Stortinget for å sikre det som er viktigst akkurat nå – trygge, norske arbeidsplasser over hele landet.