God oppvekst er god samfunnsøkonomi

Av
DEL

LeserbrevHva skal til for at vi som arbeider med barn og unge skal bidra til den gode oppveksten? Vårt innspill er at i søken på kunnskap om hva som kan gi en god oppvekst for våre barn og unge må ulike kunnskapskilder benyttes og vi må interessere oss for hverandres forståelse og kunnskap. Svar på spørsmålet innledningsvis vil ha mange svar, vi vet mye og vi må fortsette å dele erfaringer og utvikle ny kunnskap.

Folkehelseinstituttet rapporterer at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. I Oppvekstrapporten 2017 fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finner vi at 3677 barn i Møre og Romsdal lever i husholdninger med lav inntekt. Kronikkens overskrift er tatt fra oppvekstrapporten 2017. I en studie gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) blant 16–17-åringer oppga om lag en av ti minst ett tilfelle av vold fra en forelder i løpet av oppveksten (Myhre et al., 2015).

Som høgskolelektorer ved Høgskolen i Molde, ansvarlig for Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, møter vi studenter som har minst treårig høgskoleutdanning og praksis fra arbeid med barn og unge. Studentenes «virkeligheter» i betydning av forståelsen de har av en situasjon eller et tema, møter forståelsen til medstudenter, til eksterne forelesere, som også er ungdommer med sine erfaringer, og oss som forelesere og fagansvarlige.  Studentene anonymiserer saker fra praksis som de tar med seg inn i veiledningsgrupper i studiet. Studentenes erfaringer fra praksisfeltet forteller oss at komplekse sammenhenger mellom ulike levekårsvariabler, samfunnsskapte, individuelle og relasjonelle faktorer kan utfordre barn- og unges oppvekst.

Et mål om at samfunnet i ulike sammenhenger skal legge «barnets beste» til grunn er en flott ambisjon, men det er ikke entydig hva «barnets beste» innebærer.  Alle barn bor i kommuner, mange kommuner jobber med å slå seg sammen med andre kommuner. Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform som innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen, planforankring av mål, samt tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på lang og kort sikt. Forhold som fremmer god oppvekst er godt folkehelsearbeid.

Vi fremmer kunnskapsbasert praksis i vår tverrfaglige videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.  Kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på tre innfallsvinkler:1) uttalelser fra barn, unge og deres nærpersoner 2) forskningsbasert kunnskap og 3) erfaring. Å jobbe kunnskapsbasert innebærer å ta alle tre innfallsvinklene på alvor.

Forskning knyttet til psykisk helse hos barn og unge, barnefattigdom og vold i nære relasjoner er bare tre eksempel på forskningsbasert kunnskap. Som fagpersoner kan vi gjennom å jobbe kunnskapsbasert være bevisst at vi snakker med de det gjelder, tenker over hva vi har sett, tenkt og hørt og søker litteratur som vi kritisk vurderer. Gjennom å søke kunnskap og reflektere alene, og i samarbeid med andre, kan vi utfordre våre «sannheter» om forhold som påvirker barn og unge og åpne for ny forståelse som gir nye muligheter. 

I internasjonal litteratur snakkes nå om «collaborative practice», «joint working» og «coproduction». Dette handler om at vi sammen skaper forståelse for, og forslag til, hva som kan gjøres. Maktstrukturer utfordres og autonome samspill med de det gjelder fremmes gjennom innholdet i disse begrepene.

Høgskolen i Molde og videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge skal videreutvikle fagpersoner som jobber med barn og unge i vårt fylke og i vår region. Vi ønsker å utfordre kommuner og studenter til å tenke innovativt, i betydningen samfunnsmessig nyskapende. Samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning i det arbeidet.

Utdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er satsning fra Helsedirektoratet. Kommuner kan søke kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen. Vi har dialog med ansvarlige og ansatte i kommuner i Møre og Romsdal og ønsker ytterligere kontakt slik at vårt tilbud kan videreutvikle seg i tråd med kravspesifikasjonene til Helsedirektoratet og opplevd behov i praksisfeltet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags