En operaby uten operahus og uten opera?

Av
DEL

LeserbrevOlav Grytnes oppsummerer i kortform Operaens utvikling. Den er interessant og inspirerende. Han understreker også helt riktig den betydningen Operaen i Kristiansund har hatt for operafeltet i Norge. Spesielt peker han på hvor viktig det var at distriktsoperaene under ledelse av OiK støttet bygging av den nye Operaen i Bjørvika. Uten den støtten hadde med stor sannsynlighet vår nye nasjonal-opera ikke sett dagens lys. Som kulturinstitusjon har OiK derfor spilt en sentral rolle og vært med på å forme operafeltet og musikkteaterutviklingen nasjonalt.

Og likevel sitter vi fortsatt her uten Operahus.

Olav Grytnes sier: «Hvordan i all verden er vi kommet i denne situasjonen? Hva har vi gjort galt?

Noe må det jo ha vært!»  I jakten på årsaker er det fristende å «henge bjelle på katten» og «sette hale på grisen», men toget er gått og vi står igjen på perrongen. Derfor er det bedre å spørre om det går flere tog, enn å starte en selvransakende katte- og grisejakt.

Det første toget går om kort tid. Leiekontrakten for Helsehuset mellom Kommunen og FG-eiendom forfaller. FGE tar tilbake bygget og planlegger ombygging til boliger. OiK har i dag sine kontorer og verksteder her. Hvor skal Operaen holde til mens den venter på at Kulturhuset skal bli ferdig? Dette har eieren, styret og administrasjonen sikkert en god plan for, men den planen må samtidig ta høyde for muligheten for at det ikke blir noe oppstartsmidler til Kulturhus i 2018. Å basere operaens fremtid på å være leietaker i et opera- og Kulturhus som verken er finansiert eller bygget, er ingen løsning. Hva skjer med OiK i mellomtiden?

Det andre toget som kommer er revidert nasjonalbudsjett 2018 og/eller nasjonalbudsjettet for 2019. Kulturminister Grande var både positiv og velvillig innstilt da hun møtte delegasjonen fra fylket, kommunen, Nordmøre Museum og Operaen i januar, men kunne verken love oppstartsmidler eller plass på neste års Statsbudsjett. Hvis det bevilges midler og spaden stikkes i jorda rundt årsskiftet kan kulturhusprosjektet kanskje være realisert i løpet av 2021/-22, men sjansen for det er liten.

Hva skjer med OiK mens man venter?

Det tredje toget går når statlige oppgaver overføres til de nye regionene i 2020. Da følger nok allerede inngåtte statlige forpliktelser med på lasset, men motstanden mot å øke disse så kort tid før oppgaveoverføringen er stor. Finansdepartementet vil prøve å begrense Statens finansielle forpliktelser overfor regionene mest mulig. Nye kostnader er det liten appetitt på. Et gjennombrudd på årets Statsbudsjett virker derfor lite realistisk. Det betyr sannsynligvis at det i større grad blir Region Møre og Romsdal som skal løse byens, Museets og Operaens behov for tidsmessige lokaler.  Det blir spennende å lese det første tildelingsbrevet fra Regionen til Institusjonen signert av regionkultursjefen i Molde i 2021. Hvor sterkt står OiK da?

Olav spør hva vi kan lære for å unngå å havne i samme situasjon i fremtiden.

Det første vi kan lære er det vi allerede vet: At eieren av OiK, Kristiansund kommune, har hovedansvaret for at Operaen ikke svekkes før det foreligger en løsning på hvor OiK skal produsere, oppføre, fremføre og formidle i fremtiden. Årets suksessfulle Operafestuker er ingen garanti for evig liv. 844 millioner kroner fra stat, fylke og kommune til et opera- og kulturhus forutsetter en levende oppegående opera!

Garanterer eieren Kristiansund kommune for at Operaen i Kristiansund gis driftsbetingelser  som gjør at den fortsatt kan utvikle seg som konkurransedyktig kulturinstitusjon?

Det andre vi kan lære er at vi må studere rutetabellen grundig, være der når toget går, kjenne både lokfører og konduktør og passe på at vi ikke bestiller sovevogn på dagtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags