Spillet om Nordøyvegen

Av
DEL

LeserbrevDet er med en viss undring jeg følger debatten om Nordøyvegen og økonomien i fylkeskommunen. Og ut fra argumentasjonen til både fylkesrådmannen og andre, skulle en tro det handlet om å bruke 5,1 mrd. på Nordøyvegen, eller 5,1 mrd. på videregående skoler. Denne taktikken har selvfølgelig den effekt at det vekkes følelser hos mange, dersom en tror det er slik det henger sammen.

5,1 mrd. er den brutto kostnaden på prosjektet, og da har Guttelvik langt på vei fått viljen sin med en post på nesten 750 mill. i «ukjente» kostnader. Av denne posten kommer det 945 mill. i mva.-refusjon. De kronene kan selvfølgelig ikke brukes på videregående skoler eller andre gode formål.

Realitetene er at fylkeskommunen må ta opp et lån på 2,9 mrd. dersom de vedtar bygging av Nordøyvegen. Midlene de har til rådighet for å betale dette lånet, er heller ikke midler som kan brukes til andre gode formål. Fergeavløsningsmidler på nesten 3 mrd. over 40 år (ca. 75 mill. pr. år), 360 mill. i kommunale tilskudd, 515 mill. i bompenger, 312 mill. i RDA-midler, 95 mill. i rentekompensasjon og 15 mill. i bidrag fra IP Huse AS. Jeg ser Frank Sve bruker 680 mill. i bompenger, og det er mulig dette er mer korrekt. Men i tillegg til dette vet en at det også kommer avløsningsmidler for hurtigbåten. Om en får godkjent dette for 40 år, vil dette også gi over 850 mill. Det vil uansett være flere hundre mill. Med disse øremerkede midlene tilgjengelig gjennom hele nedbetalingsperioden, vil det forundre meg stort om man ikke kan betjene lånet som er nødvendig for å bygge Nordøyvegen. Så vil jeg gjerne utfordre politikere til å opplyse meg andre uvitende om hvilke av disse midlene som heller kunne vært brukt til å drive Ørsta vgs., Gjermundnes vgs. eller andre skoler i fylket. Jeg er lutter øre.

Det en heller burde bruke tid på å vurdere er kostnadene med å bygge Nordøyvegen opp mot kostnadene med 0-alternativet (fortsatt fergedrift). I dag betales det litt over 100 mill. årlig for fergedriften til Nordøyene. Netto ca. 75 mill. årlig. Med de økende kravene til elektrifisering og lavutslippsdrift, tilsier all erfaring med andre anbud at dette er kostnader som vil eskalere med årene. Fylkesrådmannens egne tall for tilpasning av de aktuelle fergekaiene, viser en kostnad her også på over 1 mrd. Oppå dette kommer garantert flere hundre millioner i strømtilførsel. For brukerne sin del er det verdt å merke seg at fergekostnadene selvfølgelig indeksreguleres, og billettprisene vil naturlig nok følge etter. Det er derimot ingen grunn til at bompengesatsene skal indeksreguleres. De skal kun bidra til å betale ned på gjelden, sammen med de andre midlene som her er tidligere nevnt.

Det er ingen som helst tvil om at økonomien i fylkeskommunen er presset. Og den kommer til å forbli presset i mange år. Men det er ikke Nordøyvegen sin skyld. Heller tvert imot – 0-alternativet vil tynge fylkeskommunen langt mer enn gjelden på Nordøyvegen. Selv i regnestykkene for 0-alternativet har altså Guttelvik & Co gjort store regnefeil. Og det samme har nå skjedd med kontantstrømsanalysen. Det er helt legitimt å spørre om det er kun tilfeldigheter som gjør at alle regnefeil fra fylkesadministrasjonen går i Nordøyvegen sin disfavør ...

I den grad noen bryr seg om det, vil jeg også påpeke at saken har en etisk side. Et høyst oppegående og vitalt øysamfunn har blitt lovet vegen i flere år. Det er gjort gjentagende vedtak på at den skal bygges. Et svært aktivt næringsliv har investert og bygd ut fra de lovnader som er gitt. Så kan noen sikkert spørre om det kan forsvares å sette økonomien i fylkeskommunen på spill for å holde gamle lovnader. Da vil jeg si at en heller bør sette seg inn i tallene en gang til. For dette handler ikke om å svikte skoleelever. Det argumentet er kun et behov for å ha noe å skylde på når økonomien blir tøffere for hvert år. Nordøyvegen handler om å bruke sunn fornuft og ikke la øyene sitte igjen med svarteper. Bygg vei!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags