Hvem kjemper for Nordmøre?

- Nordmøres befolkning blir lokket med at gresset er grønnere på andre siden enn hva det er i hjembygden, skriver Kjell Dønheim.

- Nordmøres befolkning blir lokket med at gresset er grønnere på andre siden enn hva det er i hjembygden, skriver Kjell Dønheim. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI riktig gamle dager, tilbake til sagatiden, var Nordmøre et stort og mektig fylke. Det strakte seg fra Stemshesten i syd til Bøle i nord. Våre forfedres land strakte seg over denne lange vakre kyststrekningen og landet innenfor med prektige fjorder, mektige fjell ,med høgfjellet ruvende innover viddene.

I tidlig middelalder begynte den første oppdelingen av dette store fylket. Nordmøre ble da delt i to sysler, lener. Edøy len ble til Nordmør fogderi, og med tiden ble det flere delinger. Åtte skipsleder ble det neste, men det sluttet ikke der, for av dette ble det innrettet tinglag.

I dag slites Nordmøre med dragning mellom Vestlandet og Trøndelag. Det gjorde fylket også i middelalderen. Imidlertid er det verdt å merke seg at den gangen kom Nordmøre under Trøndelag, og derved under Frostatinget , bispestolen og Erkebiskopen i Nidaros. Tilhørigheten, båndene som tidligere hadde knyttet Nordmøre til landet syd for Hustadvika ble da i stor grad slitt av.

Det var havet som bandt Nordmøres innbyggere sammen. Det gjaldt for alle, fra de som holdt til lengst inne i fjordbunnene til de som bodde på ytterste holmene og øyene var kontakten gjort sjøveien. Havet var også ferdselsveien som bandt Nordmøre sammen med resten av landet. De nordligste bygdene i fylket hadde riktignok sin kontakt med Trøndelag, både over land og sjø. Og fra Sunndalsøra var det forbindelse med landet innenfor opp til Oppdal med en vanskelig og farefull ferdsel.

Den striden som nå foregår mellom mange av Nordmøres beboere har, slik jeg opplever det, sitt utspring i at både Trøndelag og luten sør for Nordmøre kjemper for å få Nordmøres gunst. Nordmøres befolkning blir lokket med at gresset er grønnere på andre siden enn hva det er i hjembygden.

I denne striden virker det som om de som kjemper for Nordmøres gunst smått om senn lykkes i sin kamp for å splitte Nordmøres befolkning og stykke Nordmøre opp slik at det ikke blir noe igjen av det stolte Nordmøre navnet. Noen personer kjemper for at Nordmøre skal bli en del av Trøndelag, andre vil sydover. Andre igjen legger mye tid og krefter i sin kamp for å bevare Nordmøre slik vi har det i dag, og vil verken nordover eller sydover.

Dersom konsekvensen av denne prosessen blir enda en oppstykking av Nordmøre hvor noen kommuner slukes av Trøndelag og andre kommuner blir spist av Romsdal ja da blir det ikke mye igjen av det en gang så mektige Nordmøre fylket. Heller ikke vil det bli mange igjen av det folkeslaget som har satt merker etter seg i vår historie.

I dette spørsmålet: Å være eller ikke være for Nordmøre, er det ikke mitt lodd å peke på syndebukker, imidlertid vil jeg så sterkt jeg kan oppfordre de som står på skansene å tenke seg godt om. Hva gagner Nordmøre best, er det spørsmålet man bør besvare, og etter min mening, burde ha som mål og ikke et kortsiktig blaff av lykke. Mitt håp er at Nordmøre, på tross av uenigheter, vil stå samlet. Sammen er vi sterke. En splittelse og oppstykking vil gjøre ende på oss. La ikke det skje.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags