Sannheten og løgnene

Av
DEL

LeserbrevAt noen er imot etableringen av et «Nasjonalt resirkuleringsanlegg for farlig avfall» er ei ærlig sak. Men hvorfor gjør de høringsuttalelsen mot planprogrammet til et prosesskriv som om de var aktor i en straffesak, mot ei bedrift som ble avsluttet i 2002, og som har vært gjennom rettssystemet?

Eierne av Aluscan ble dømt for ikke å ha søkt om å lede prosessavløpsvann direkte til sjø og for diffuse utslipp til luft via bygningsmassen.

Når det gjelder punkt 1 har bedriftene som har drevet videre etter 2002, søkt om, og fått, en slik tillatelse. Sekkene som ligger i deponi 2 i Bergmesteren er lovlig innført. Til orientering ligger det ca. 30.000 tonn møllestøv i Bergmesteren, og for å sette det i perspektiv ligger det ca. 540.000 tonn av det samme materialet i Karmøy kommune. Dette er etterlatenskaper etter et omsmelteverk der Hydro hadde betydelige eierinteresser.

I høringsuttalelsen fra «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» kan jeg lese mye løgn som blir spredd med en hensikt; å skremme befolkningen og beslutningstakerne.

Kristin Sørheim og Stig Jacobsen skriver: «Det er et sørgelig faktum at fjorden allerede er belastet med utslipp». De skriver videre at havbrukssektoren er stor i Tingvollfjorden. «Sjømatselskapet Lerøy Midt har alene salgsinntekter årlig på over 750 mill. kroner fra Tingvollfjorden og de nære fjordområdene rundt. I Tingvollfjorden produseres det like mye sjømat som den totale kjøttproduksjonen fra vårt fylke». Og det har de bygd opp på tross av den voldsomme forurensingen i den samme fjorden. Noen bør vel snart varsle matmyndighetene om hvor all denne matfisken produseres? Og hva med de som kjøper denne fisken? Bør de varsles også? Etter det organisasjonen selv skriver drives det oppdrett i en «giftpøl».

Videre skriver de at det ikke finnes dokumentasjon på hva som faktisk er deponert/dumpet i Bergmesteren og i gruvene. Hva Aluscan importerte i perioden 1989-2002 ble grundig gjennomgått både i tingretten og lagmannsretten. Og SFT måtte innrømme at Aluscan hadde rapportert alt de mottok. Påstandene om at "ingen vet" blir plantet for å skape frykt i befolkningen. Lagmannsretten fastslo at Aluscan hadde alle papirer vedr. import, eksport og lagring i orden. Importen av det møllestøvet som førte til det som i dag kalles deponi 2 var en av årsakene til at jeg og min mann valgte å gå ut av bedriften, som var livsverket hans, fordi han ikke ville importere større mengder møllestøv før AloxNor var i drift. Det er opplagt for de fleste at en som eier 47,5 prosent av aksjene forlater ikke selskapet på dagen, uten grunn.

I et møtereferat mellom styret i ARN og Gjeldsnemnda datert 9. januar 2003 uttaler daværende rådmann Ernst Kristiansen følgende: «Vi har vært i departementet og sagt at Aluvest har tilbudt seg å overta miljøforpliktelser. Departementet mener også at Aluscan tidligere har blitt urimelig behandlet i forhold til Veidekke. Om nødvendig må Nesset kommune og ev. statssekretæren i departementet kobles inn i saken. Miljøverndepartementet bør også orienteres om dette». Litt lenger ute i møtereferatet fortsetter Kristiansen: «Om nødvendig kan Nesset kommune ev. ekspropriere areal for deponi. Selv om en håper å unngå det vil Nesset kommune utrede muligheten for dette, koblet sammen med miljøtiltak. Bør også jobbes mot å sikre bruksrettigheter til området der møllestøvet er midlertidig lagret. Håpet er etterhvert å kunne få frem et mer balansert uttrykk for hva som var den virkelige situasjonen på Raudsand. Det er viktig å vite at kommunen som både er helse- og forurensningsmyndighet må ta folk på alvor. Nesset kommune skal ha et møte med SFT og Folkehelsa i Oslo, slik at SFT og Folkehelsa kan gå ut og fortelle innbyggerne at området er friskmeldt»

Hva eller hvem har fått Kristiansen til å skifte mening? Er det han som har tilført organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» den desinformasjonen de uttaler seg etter?

I vedlegg 9 skriver Stig O. Jacobsen: «Tingvoll/Sunndalsfjorden har vært blant landets mest forurensede fjorden de siste 40-50 årene, og veldig lenge har det vært restriksjoner knyttet til fisk, skalldyr o.a. Slike restriksjoner gjelder delvis fortsatt». Jeg minner om årlige salgsinntekter på 750 mill. på matfiskproduksjon. Hvordan henger dette sammen?

Videre etterlyser Stig O. Jacobsen opprydding av gamle miljøsynder etter tidligere virksomhet. Han skriver at det er store mengder avfall av ukjent innhold og opprinnelse som er dumpet i åpne dagdeponier. Lagmannsretten har fastslått at det han sier her er feil.

Liv Solemdal sine uttalelser står også i skarp kontrast til uttalelsene om de enorme inntektene og produksjonsvolumet av matfisk i den samme fjorden.Det må være flere enn jeg som ser den logiske bristen her? «Mulige negative effekter av tidligere dumping av radioaktivt materiale er ikke betryggende tilbakevist». Igjen fremmes påstanden om at det er dumpet radioaktivt materiale. Det er alvorlige påstander hun fremmer her. Og hva med matfiskproduksjonen? Hvem har dumpet radioaktivt materiale, når er dette dumpet og hvor er dette dumpet? Nå er det på tide at dere legger frem dokumentasjon. Det blir for lettvint å si at man har hørt......Som jeg har nevnt lenger oppe i artikkelen sier tidligere rådmann Ernst Kristiansen i 2003 at området er friskmeldt.

Sunndal kommune v/plansjef Anne Guri Aase har i brev til Miljødirektoratet datert 25.05.2017 skrevet dette: «Informasjon om tilstanden i Sunndalsfjorden ligger tilgjengelig på www.vannmiljo.miljodirektoratet.no. Vannforekomsten Sunndalsfjorden har økologisk tilstand moderat og kjemisk tilstand oppnår ikke god. Risiko for å oppnå miljømålet innen 2021 vurderes som rød – oppnår ikke god. Kommunen vurderer derfor en økning av utslipp til ikke å ha store innvirkninger på tilstanden slik den er i dag». Dette gjaldt søknad om økte utslipp fra Hydro.

Ernst Kristiansen legger også stor vekt på eksplosjonen i 1994, i personheistårnet på Veidekke sitt område. Det er ikke sant at eksplosjonen var forårsaket av gass fra Aluscan. To uavhengige rapporter i 1995 tilbakeviste den teorien, og dokumenterte at det var praktisk umulig at det kunne vært gass fra Aluscan som var årsaken. Saken ble henlagt og Veidekke frafalt av den grunn et erstatningskrav på NOK 7 mill. til Aluscan. Likevel hevder den tidligere rådmannen noe annet.

I februar i 2018 bekrefter bostyrer og leder for Gjeldsnemnda etter Aluscan og ARN, advokat Per Øverbø, følgende overfor Romsdals Budstikke: «Radioaktivt materiale var ikke tema for bostyret etter Aluscan-konkursen. Det var ikke vår oppgave å undersøke det som hadde med miljøproblematikk eller straffbare forhold. Parallelt med vårt arbeid gjorde Økokrim og SFT en etterforskning om dette». Det er dommen etter disse undersøkelsene jeg forsøker å vise til gang på gang, og som organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» ikke godtar eller forsøker å overprøve.

Så til styret, aktørene bak organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»: «Når det gjelder beslutningen om selve lokaliseringen må den tas på faglige begrunnelser om stedets egnethet – og da utelukkende på faglige begrunnelser». Dersom organisasjonen mener det, lurer jeg på hvorfor de så sterkt bidrar til å spre løgn og desinformasjon om en bedrift som var avsluttet i 2002, som tre rettsinstanser har endevendt og plukket fra hverandre bit for bit? Den eneste forklaringen er at noen har personlige motiver for hevn eller at det er et bestillingsverk fra noen som vil sitte igjen med gevinsten av at det nasjonale resirkuleringsanlegget/deponiet ikke kommer til Raudsand. Eller begge deler. Av egne opplevelser vet jeg at noen av motstanderne hadde personlige motiv for «å ta» bedriften, og spesielt ledelsen som var der de siste årene.

Når jeg nå sitter her og leser høringsuttalelsen fra organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» blir jeg skremt, skuffet og mister tilliten til de av dem jeg tidligere trodde var seriøse personer fra næringsliv og politikk. At de kan synke så dypt. Det er klart det er store penger i spill. Stig Jacobsen skriver i en e-post til meg: «Vi finner ikke at det er formidlet noe når det gjelder Aluscan som ikke er kjent eller formidlet tidligere». Men om det de formidler er sant spiller altså ingen rolle for organisasjonen.

Når det er så mange faktafeil i det de presenterer lurer jeg virkelig på om noen kan tro på noe av det som presenteres. Det må nesten være flaut å bli «avkledd» for så mye åpenbar løgn. Hvor stor tillit skal de som leser høringsuttalelse fra «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» ha når de lefler med sannheten og fakta slik de gjør? Og hvorfor bruker denne organisasjonen, som må ha god økonomisk ryggdekning, så mye energi på en sak som ble avsluttet i rettssystemet for 14 år siden? Er det fordi de ikke finner noe annet å sette fokus på? Det er jo også en måte å tenke strategi på. Få fokus over på noe som kan skremme folket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags