Eventuelt deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand

Av
DEL

LeserbrevDet vises til Arne Bjørlykkes innlegg i Aura Avis og Tidens Krav, oktober d.å. der han fraråder deponering av farlig avfall på Raudsand iht Bergmesteren Raudsand sitt forslag. I innlegget frarådes deponering på grunn av bratt topografi som vil skape høyt grunnvannstrykk (høyt hydrostatisk trykk) hvilket vil presse grunnvann ut i fjorden.

Jeg er enig i påstanden, men fra anleggsteknisk synsvinkel er det ikke vanskelig å gjøre noe med dette. Riktig geometri på adkomsttunneler og berghaller kan redusere det hydrostatiske trykket til et minimum. I tillegg kan også andre enkle tiltak gjennomføres for å forsterke drenering av grunnvannet og tette berget der det er ønskelig.

Faktisk har utfordringer tidligere vært større med å unngå grunnvannsdrenering rundt berghaller. Dette for å motvirke forurensning til omgivelsene. Arne du skriver også at NGU i sin rapport (2017, 24) har vurdert fjellkvaliteten ut fra vanlige ingeniørgeologiske vurderinger for fjellanlegg som "tunneler, gruver el. liknende, men krav til deponering av farlig avfall må være betydelig strengere". Dette mener jeg ikke holder. Når det utarbeides ingeniørgeologisk rapport må selvfølgelig anleggets funksjon foreligge som en del av forutsetningene. Men NGU burde også vurdere hvilke tiltak som må utredes for å få på plass en relevant hydrogeologisk oversikt. Når dette ikke er gjort, tyder det på manglende anleggsteknisk erfaring? Uansett burde det ikke belaste prosjektets gjennomførbarhet.

Ja, Arne, miljømyndighetene burde for lengst ha kommet opp med klare kvantitative og andre krav for deponering av farlig avfall. Foreløpig bør det fokuseres mest  på at miljømyndighetene så snart som mulig må utrede resirkulering av avfallet og hvordan en mindre rest som ikke lar seg resirkulere kan deponeres. Her er foreslått avsidesliggende berghaller i ubrukt berg. Sistnevnte åpner for tilpasset design og forpreparering av berget før utsprengning. Slik ivaretas nødvendige miljøhensyn samtidig som det i store trekk sterkt motvirker fremtidig nedsatt stabilitet og økt vannsirkulasjon i bergmassen.

I oljeindustrien har vi vist hvordan vi mange steder i Norge enkelt kan finne egnete lokaliteter for driving av berghaller for oppbevaring av olje og gass under trykk. Likeså har vi utviklet og vist hvordan vi kan tetteinjisere berg for å oppnå ønsket tetthet, helt tett om nødvendig. Men da må det utføres høytrykks forinjeksjon for å tette berget og hele anlegget må designes for deponering. Allerede utsprengte berghaller er ikke egnet som deponi for farlig avfall.

Du nevner at Bergmesteren Raudsand ikke har utført modellering av vannstrøm i berget. Mener du da den vannstrøm som opptrer nå eller designet og tilsiktet vannstrøm etter at berget er sikret og tettet? Forutsett riktige utførte tettearbeider vil sistnevnte vannstrøm bli minimal i og rundt berghallene.

Ellers er jeg helt enig med deg i at tørr deponering av avfallet er det beste. Problemet er da å deponere på en måte som kan garantere ubemannet tørt deponi inn i fremtiden, langt inn i fremtiden ... På bakgrunn av den forskning og utvikling vi har hatt i Norge ville jeg ikke vektlegge for mye hva svensker og finner har gjort innen tetting av berg. Dette fordi vi i vårt land forlengst har erfart og dokumentert at vi har de beste løsningene innen fagområdet. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags