Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Driva-regionen

- Historisk var Driva blant de mest produktive elvene i landet. I dag produserer vassdraget på sine ca. 100 km ikke flere laks enn Nidelva i Trondheim gjør på 10 km, skriver Jon Ivar Eikeland.

- Historisk var Driva blant de mest produktive elvene i landet. I dag produserer vassdraget på sine ca. 100 km ikke flere laks enn Nidelva i Trondheim gjør på 10 km, skriver Jon Ivar Eikeland. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevKommentarer til professor Langelands artikkel i Driva:

Gyrodactylus salaris (gyro) ble introdusert til Norge på 1970- og 1980-tallet. Siden er den spredd til norske vassdrag ved fiskeutsettinger, rømming av infisert fisk og ved at infisert fisk har vandra gjennom brakkvann i fjordområdene. Totalt har parasitten blitt spredd til 17 regioner, med til sammen 50 lakseelver.

I gyro-elvene er dødeligheten for lakseyngel svært stor; i gjennomsnitt ca 85 prosent. Stortinget har besluttet at den introduserte parasitten skal utryddes for å få laksebestandene tilbake til naturtilstanden. Bekjempelse av gyro er også et smittebegrensende tiltak, for alle infiserte vassdrag øker faren for videre spredning av parasitten til nye vassdrag. Ti bestander av laks er utryddet i Norge som følge av gyro.

I dag er det kjent forekomst av gyro i sju elver. 22 elver er friskmeldt, og flere av dem er større vassdrag som Steinkjervassdraget, Røssåga og Beiarn. 21 elver er under friskmelding. I 2017 vil sannsynligvis ytterligere 10 elver bli friskmeldt, blant annet Lærdalselva og Vefsna.  Dette viser at forvaltningen er i ferd med å vinne kampen mot gyro.

Professor Langelands innlegg om bekjempelse av gyro i avisa Driva 2. november var preget av mange feil og påstander uten rot i virkeligheten. Han hevder blant annet at både laks- og sjøørretbestanden i Driva har tatt seg kraftig opp i løpet av de siste 30 årene og at laksen her har utviklet resistens mot parasitten. De som fisker laks og sjøørret i Driva vet at dette er feil.

Historisk var Driva blant de mest produktive elvene i landet. I dag produserer vassdraget på sine ca. 100 km ikke flere laks enn Nidelva i Trondheim gjør på 10 km. Dersom laksen i Driva hadde utviklet motstandsdyktighet mot parasitten skulle man forvente at tettheten av ungfisk over tid øker. Undersøkelser i perioden 1977 – 2015 viser derimot at produksjonen ikke har vist tegn til økning etter kollapsen i kjølvannet av gyro-smitten. Det er altså ingen tegn til at lakseunger i Driva har utviklet motstandsdyktighet mot gyro.

Det er i årenes løp gjennomført svært omfattende undersøkelser av effekter ved bruk av rotenon på insekter, amfibier, elvemusling, blåskjell, vannlevende fugler og pattedyr i både vassdrag og fjorder. Ingen av disse studiene viser eller tyder på uopprettelige skader på andre organismer enn gyro.

For å få rotenon godkjent som biocid i henhold til EU sitt biociddirektiv måtte det framlegges omfattende dokumentasjon på miljøeffekter. Ut fra foreliggende kunnskap er det derfor ingen grunn til å anta at rotenon har alvorlige, negative langtidseffekter i naturen.

Rotenonbruk er ikke i strid med gjeldene lover og retningslinjer. Loven om fiskevelferd, som Professor Langeland viser til, ble opphevet i 2004. Innholdet i den gamle loven er nå en del av matloven. Med hjemmel i matloven pålegger Mattilsynet miljømyndighetene å gjennomføre utryddingstiltak, med argumentasjon i sykdom og fiskevelferd.

Tillatelse til behandling (og herunder tillatelse til utslipp av rotenon) gis til tiltakshaver med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven og forurensningsloven, og der naturmangfoldloven og vannforskriften er en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget.

I henhold til EUs rammeverk er rotenon eneste fiskegift som er tillatt i bruk. Norge er et av flere land i Europa som bruker rotenon. Det gjennomføres årlige behandlinger i Storbritannia for å utrydde den introduserte karpefisken "Topmouth gudgeon".

Det gjennomføres også behandlinger i Spania for å utrydde ulike fiskearter. Flere andre land har planer om å bruke rotenon for å bekjempe fremmede arter som er til skade for de artene som hører naturlig hjemme i området.

Det finnes ingen tall eller erfaring som støtter opp under Professor Langelands påstand om at en behandling av Driva vil mislykkes. Fiskesperra som nå bygges reduserer smitterisikoen ved at laksen vil dø ut på oversida av sperra. Da vil også gyroen dø ut der. Når det har skjedd, er det tid for kjemisk behandling nedenfor sperra.

Erfaringer med bekjempelsen av gyro gjennom de siste 36 åra tilsier at det er svært god sjanse for at vi vil lykkes med å bli kvitt gyroen i Driva-regionen ved å følge de planene som er lagt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags