Kjemp for alt hva du har kjært!

Av
DEL

LeserbrevDenne gangen gjelder det ikke sykehusstriden, men noe annet som tas fra oss stykke for stykke; naturen. Ved at såkalte vindmølleparker (merk ordene som brukes; vindmølle og park gir positive assosiasjoner, mens det i realiteten er store industriområder med veier, oppstillingsplasser og vindturbiner) bygges på fjelltoppene, tas landskapet vårt fra oss, bit for bit. Og i motsetning til olje og vasskraft, der forutseende gründere passet på at en god del av inntektene forble i landet, går mesteparten av fortjenesten til utenlandske investorer. Vil vi ha det slik? Nei, mener nå jeg. Flytt turbinene til havs!

Informasjon om vindkraft

NVE er ferdig med sin utredning og har valgt ut 13 områder i Norge som de mener er best egnet for vindkraft på land. Blant de 13 er et stort område som sveiper innom både Trøndelag og Nordmøre, der mesteparten av Aure og den nye Heim-kommunen er med. Høringsfrist er 1. oktober, og alle kan få sagt sitt. Anbefaler å gå inn på nve.no, der er mye informasjon å hente. For informasjon om problemer rundt vindkraft i norsk natur, er lanaturenleve.no et godt sted å starte. La Naturen Leve er en landsdekkende og nøktern forening.

Fjordruta i fare!

Kristiansund og Nordmøre Turistforening er en av de mest aktive turistforeningene i landet. Fjordruta, som vi nordmøringer virkelig kan være stolte av, med løypenett og hytter i flott fjordnatur, ligger for det meste innen det området som NVE anbefaler for vindkraft. De fleste av oss går vel tur for å oppleve naturen, ro og stillhet, dyre- og fugleliv, fiske og jakt for noen. God form/trim er også en del av det – utbygger argumenterer ofte med at en kommer lettere ut i naturen med veier, og nye grupper kan komme seg ut. Men en tur blant støyende turbiner med blinkende lys (nå er de fleste turbinene over 150 m, og da er det krav til to høyintensive lys som står på hele døgnet) er ikke hva jeg forbinder med en god naturopplevelse. I perioder med ising er det også livsfarlig å nærme seg turbinene. Et godt eksempel er Buheii vindkraftanlegg, som ligger på et høyfjellsplatå ca 7-800 moh nordvest i Kvinesdal. Der var først faren for iskast bagatellisert. Men når kraftverket er godkjent og detaljplan skal utarbeides, viser det seg at isingsgraden er ekstrem. Gjennomsnittsturbinen kan produsere 120 tonn is pr. år, isbitene kan bli opp til 13,5 kg! Isbiter over 150 g regnes som farlige. De 180 m høye turbinene kan kaste isbiter ca 350 m, sikkerhetsavstand anslås til 270 m. Også når turbinene står s tille eller har avisningssystem er det fare for iskast. Der er det regnet med ising i gjennomsnitt 42 dager pr år, hovedsakelig i perioden oktober til mai. Fugler og dyr som kommer inn på området lever også et farlig liv i perioder med ising. Vi vet jo hvordan det veksler mellom regn og frost her ved fjord og fjell. Så når Buheii i innlandet er så ille, kan en vente mye ising her også.

Siden turbinene settes på toppene, vil de synes på lang avstand. Så skal Fjordruta med naturopplevelsene berges, må en styre unna vindkraftanlegg på flere mils avstand.

Nærområdet mitt

En ting er å berge Fjordruta, som gir naturopplevelse til mange. Men hva med alle som er knyttet til områder som nå tas ut til vindkraft, og har det som sitt nærområde med mange gode minner og natur som de er glad i. Da blir det argumentert med at området er ikke så mye brukt, det er få som rammes. Men det avskjærer de som bor der fra å satse på for eksempel turistnæring, for turister er ikke interessert i støyende industriområder. Dessuten spår jeg at uberørt natur blir et stadig sterkere argument ved rekruttering til jobber i utkantstrøk.

Hvem tjener og hvem taper?

Det er allerede vedtatt/bygd ut mye vindkraft her i landet (du finner kart på nve.no). Vi strømkunder betaler en god del av kalaset. Gjennom høyere strømpris, ja, men også via økende nettleie, for strømnettet må jo få økt kapasitet for å ta unna strømmen som produseres. Vindkraft koster mye mer å produsere enn vannkraft. Og vi subsidierer alle vindkraftanlegg som bygges ut innen 2021 via strømregninga vår, og det kommer vi til å fortsette med i mange år framover. Kommunene får noe i skatt, men langt fra så mye som for vannkraft. Turbinene produseres i utlandet. Noe anleggsarbeid kan det bli lokalt i utbyggingsfasen, men entreprisene er så store at de må settes på anbud. Det gir få varige arbeidsplasser. Og erfaringen hittil er at når vindkraftanleggene skal bygges, er det investorer fra utlandet som kjøper de, og som også stikker av med fortjenesten. Men myndighetene går inn for vindkraft på landjorda, for det er (foreløpig) billigere. I utlandet bygges det også til havs nå. Norge har teknologien og ekspertise fra oljen. Hvorfor ikke satse på vindkraft til havs? Regner med at det kan gi flere arbeidsplasser, bl.a. i verksindustrien, og mer av verdiskapingen blir i landet. Og billigere blir nok produksjonen etter hvert, som for landbasert vindkraft. Så kan vi beholde våre fjell og et rikt dyre- og fugleliv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags