Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger sterkere kommuner

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter Ålesund-brannen i 1904 ble byen gjenoppbygd på tre år. I dag tar det gjerne like lang tid å behandle en byggesøknad.

Skal vi ha næringsklynger som best mulig kan konkurrere globalt, trenger vi drahjelp fra sterke kommuner som bidrar til å løfte regionene.

Som bedriftsleder og medeier i Sykkylven Stål AS, og for tiden styreleder i NHO Møre og Romsdal har jeg lenge engasjert meg i den maritime klyngen på Møre. Her finner vi mer enn 210 bedrifter som designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for den oljebaserte industrien globalt.

Norge har i dag tre sterke GCE-klynger (Global Centres of Expertise) med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. GCE Blue Maritime på Møre er ett av disse.

Noe av poenget med næringsklynger er at sammen blir vi sterkere. Målet for vår klynge er at vi innen 10 år anerkjennes som verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kompetanseklynge innen avanserte maritime operasjoner. GCE Blue Maritime skal bidra til dette ved å styrke klyngens samhandling, øke innovasjonstakten, gi tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft og forskerkapasitet, samt bidra til økt effektivisering, internasjonal attraksjon og kunnskap om klyngen og klyngens utviklingsmuligheter.

Her trenger vi sterke kommuner som drar i samme retning, som tenker nytt, som er til for innbyggere og næringsliv.

Som industribedrift er vi i en kontinuerlig omstilling. Omstilling er hverdag for oss. En relativt liten bedrift som ønsker å operere i et globalt marked har ikke noe valg. Konkurransesituasjonen tvinger oss til hele tiden å finne nye og bedre løsninger. Vi må levere kvalitet, vi må kunne konkurrere og levere på tid og pris.

Med fare for å tråkke noen på tærne; her tror jeg offentlig sektor har noe å lære av privat virksomhet. Ikke for det, kommunalt ansatte gjør nok en god innsats ut fra de forutsetninger som er fastlagt. Problemet er kanskje at de er nettopp det: fastlagt.

Grenser som i stor grad ble trukket opp på 1800-tallet, etter datidens prestegjeld, vitner ikke om omstillingsiver, men at strukturer er trukket opp og stivnet én gang for alltid.

Vi trenger kommuner som gir styrke og drahjelp til næringslivet generelt og klyngen spesielt. Det tror jeg ikke mange små klarer. Da blir den totale innsatsen svak, spredt og fragmentert. Små kommuner, som krangler seg imellom, taper alle på.

Dagens kommunestruktur innebærer for mange kontaktpunkter, for mange planregimer, for mangelfull samordning og altfor langdrøye prosesser. Med større kommuner kan man se samferdsel, ressursforvaltning og byutvikling i sammenheng innenfor felles bo- og arbeidsmarkedsregioner. Større kommuner bidrar i tillegg til økt rettsikkerhet i kraft av å sikre tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og distanse.

Sammenslåinger, som gir færre og sterkere kommuner, kan gi oss et kraftsenter som i større grad kan styrke og ivareta regionen. Samling gir styrke.

Næringslivet er det fundamentet som offentlig sektor bygger på. Verdiene som bedriftene skaper, sørger for at vi kan opprettholde det høye velferdsnivået vi har i Norge.

Vi skal fortsatt bo og leve på våre småsteder, gå på den lokale skolen og i idrettslaget, handle i butikken og prate over gjerdet. Dette handler selvfølgelig ikke om å legge ned lokalsamfunn.

Nå trengs tilsvarende politisk lederskap som den gang. Ledere som kan bidra til å skape mer slagkraftige kommuner og dermed å sikre gode tjenester til innbyggere og næringsliv også 20, 30 og 50 år frem i tid.

Kommentarer til denne saken