Over eller under sjø?

Av
DEL

LeserbrevMøreaksen: Undersjøisk tunnel og bru. Romsdalsaksen: Flytebruer og landbaserte bruer.

Kartet viser tydeliggrunnen til at Møre og Romsdal samferdselsutvalg ønsker en utredning av Romsdalsaksen, som lander på Lønset i Molde kommune, litt øst for Molde sentrum. Fra Romsdalsaksens sørlige landingsplass, Hjelvik, ligger dagens fullverdige veinett allerede åpent tilgjengelig, med veiknutepunkt til dagens E39 sørvestover mot Ålesund og Kristiansand, og sørøstover langs E136 mot Åndalsnes med jernbane og veiknutepunktet Dombås med E6 og verden omkring. Hele disse tilknytningsstrekningene til Ålesund og Dombås kan oppgraderes gradvis ved behov.

Møreaksens (MA) fortrinn: fastlandssamband for Midsund (og ev. Aukra) kommune. Kortere avstand og kortere reisetid mellom f.eks. Molde og Ålesund. Etter at Statens vegvesen måtte gi opp traseen Vik-Digernes, smuldrer dette fortrinnet mer eller mindre bort, i særlig grad inntil ny vei med tunnel mellom Vik og eksisterende E39 er etablert.

Romsdalsaksens (RA) fortrinn: bedre samfunnsnytte. Fergefritt samband mot E6 og E39 med vesentlig kortere samlet distanse enn MA. Det er påfallende hvor ensidig fokus det har vært på E39 på bekostning av E6 med «Eksportveien».

MA vil bli en fordyrende omvei for trafikken mot E6. Teknologiske nyvinninger skal, i henhold til Stortingets retningslinjer, vurderes. Dette er i tråd med et stadig økende folkekrav om at RA, med forholdsvis ny flytebruteknologi, må vurderes opp imot etablert «gammel» teknologi med undersjøiske tunneler. Bruer har mange åpenbare og mange sannsynlige fordeler i forhold til undersjøiske og landbaserte tunneler.

Lavere byggekostnader, bl.a. pga. at det ikke er behov for å bygge to nye tilknytningsveier med tunnel mot E39, som Møreaksen krever, Vik-Fremstedal mot Ålesund og Vik-Tresfjordbrua mot Åndalsnes, samt ny trase med tunnel Julbøen-Lønset.

Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader, bl.a.pga. bortfall av ny E39 og enklere vedlikehold. I Møre og Romsdal er erfaringsgrunnlaget flytebrua Bergsøysundbrua i Krifastforbindelsen på Nordmøre siden 1992. Brua har vært en suksess både med tanke på hvordan den oppfører seg i vind, bølger og tidevann, og med tanke på vedlikeholdsfrekvens og vedlikeholdskostnader. Et vesentlig moment er at tunneler krever drift og vedlikehold både av kjørebane, tak og to vegger, og må hanskes med vanninntrenging og bortfrakting av eksos, mens bruer krever minimale driftskostnader, samt vedlikehold bare av kjørebane og utvendig konstruksjon.

Om ønskelig kan RA deles i to prosjekt, der greina til Åfarnes kan bygges i et byggetrinn 2. Dette gir prosjektet fleksibilitet, som må veies opp imot økonomiske innsparinger ved at en fergestrekning erstattes av fastlandsforbindelse. Ved lavere byggekostnader og lavere drifts- og vedlikeholdskostnader er det mer sannsynlig at fergefri kryssing av Moldefjorden kan bli en realitet.

Mindre luftforurensing pga. mindre differanse i høydemeter og en jevnere arbeidsbelastning på bilmotorene, særlig for tungtransporten. MA vil ha en differanse i høydemeter på ca. 430 m (tunnel ca. 360 muh. og hengebru 70 moh.) RA vil ha minimal differanse i høydemeter i tillegg til Ørskogfjellet, som er lik for begge alternativene. I tillegg vil total kjørelengde trolig bli vesentlig kortere med RA kontra MA pga. vesentlig kortere gjennomsnittlig utkjørt distanse mot E6.  

Bedre transportøkonomi,se foregående punkt. (Norges Lastebileier-Forbund støtter RA.) Bedre sikkerhet for de reisende pga. vesentlig mindre katastrofepotensial ved brann. Kartlegging foretatt av Statens vegvesen viser en økende ulykkesrisiko proporsjonalt med graden av stigning i veier og tunneler, særlig i kombinasjon med svinger, som er vanlig ved tunnelenes innganger. Dette taler for RAs vesentlig flatere profil.

Økt trivselfor de reisende ved at de får naturopplevelser istedenfor å se fjellet fra innsida. Myke trafikanter (gående og syklister) kan benytte veien. Her skiller RA seg fra MA, ved at MA i liten grad legger til rette for myke trafikanter.

Høyere trafikkregularitet. På grunn av vesentlig mindre behov for trafikkregulerende vedlikehold vil bruer ha vesentlig høyere trafikkregularitet enn tunneler.

Døgnåpen forbindelse nordover for hele Fv64.Flytebrua Hjelvika-Sekken vil ha en forgreining til Åfarnes. Dermed vil hele strekningen fra Åfarnes og til f.eks. Åndalsnes ha døgnåpen veiforbindelse langs Fv64 og inn på E39 også på nordsiden av Moldefjorden.

Trafikkavlastning Åfarnes-Åndalsnes (Fv64). Strekninga Hjelvika-Sølsneset vil ha ei forgreining til Åfarnes. Eksisterende tung gjennomgangstrafikk vil kunne gå over flytebrua til/fra Hjelvika og til/fra E136 mot Åndalsnes på veier som er dimensjonert for slik trafikk, og turister kan velge Fv64 i dagen. Høy billettpris via MA og lenger kjørerute til Åndalsnes vil trolig resultere i økt trafikk på Fv64, og redusere trafikken via MA, både for varetransport og turister.

Det skåner Moldes innbyggerefor trafikk og båndlegging av arealer for nye veier ved å unngå gjennomgangstrafikken til og fra E6 og E39.

Bompenger.Det er grunn til å frykte at bompengene Digernes-Hjelset via MA vil bli så høye, at mange reisende vil finne alternative reiseruter. Tresfjordbrua vil være nedbetalt ved åpningen av RA, og vil redusere bompengene for RA. Gjenbruk og økt kapasitetsutnyttelse av eksisterende trygge veier og bruer er viktig, bl.a. med tanke på frigjøring av midler til andre viktige samferdselsprosjekt, samt til forventede økte kostnader med å ras- og flomsikre eller bygge om mange av dagens veier pga. forventede ødeleggelser og økt farenivå som følge av klimaendringene vi ser en begynnelse på.

Bonus: Økt turisme pga. en spektakulær reiserute og bedre muligheter til å oppnå et felles helhetlig og kompletterende reiselivsprodukt for hele fylket, vil trolig gi gunstige økonomiske ringvirkninger for hele fylket.

Klare signaler fra Statens vegvesen:Avd.dir. Tønnesen ved SVV i Møre og Romsdal har uttalt til avisen Nytt i uka at tunneler som utelukkende er bilbasert er i strid med norsk politikk. Videre at de er bedt om å legge vekt på at tilgjengeligheten for kollektivtrafikk prioriteres, at de skal bidra til sykkel- og gangveiutbygging, og at det ligger i statlige føringer at trafikkøkningen skal tas ut i myke trafikanter og bedre kollektivtilbud. Videre at de er pliktige til å begrense klimautslipp og legge til rette for miljøvennlige transportformer.

Dette er argumenter som taler for RA og diskvalifiserer MA.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags