Mange fødsler og gode livsvilkår gir høyt antall eldre

Av

Stort antall eldre er hverken en ulykke eller katastrofe. Stort antall eldre er en stor ressurs.

DEL

LeserbrevFor de aller fleste av oss som har vært så heldige å bli foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, har håpet vært at våre etterkommere skal få det bra, leve godt, være friske og leve lenge.

Grunnen til at vi i dag opplever et sterkt økende antall eldre i Norge, ligger blant annet i høye fødselstall på 1930, 1940 og 1950 tallet og at vi gjennom de siste 60 år, har forbedret vårt helsevesen, våre velferdsordninger og den offentlig og personlig økonomi. At antall eldre øker er ingen ny opplysning.

Fra Pensjonistforbundets side har vi gjennom en årrekke sagt klart fra om utviklingen. Vi har i våre innspill, understreket sterkt at det å bli flere eldre i dette landet, er ingen katastrofe, de eldre er en stor ressurs. Pensjonistforbundet er fortsatt klare på at vi eldre representerer en stor ressurs og har redegjort for kvalifisert beregning av verdi tidligere.

Siste oppdaterte tall er at pensjonistenes innsats i samfunnet er beregnet til cirka 25 milliarder norske kroner per år.

I 1967 kom folketrygden. De som tilrettela og innførte folketrygden, hadde klare meninger om hva ordningen ville bety for det norske folk og hvilke forpliktelser som lå i det å innføre ordningen. Vi som er så heldige å kunne få leve med den trygghet folketrygden gir, har en forpliktelse til å gjøre alt vi kan gjennom riktig og rettferdig fordeling av våre ressurser, å legge til rette for at ordningen skal komme våre etterkommere til gode.

Nå, 53 år etter at folketrygden ble innført, får vi inntrykk av at både fødselstallene på 1930, 40 og 50 tallet og ideene bak folketrygden er glemt. Stadig vekk blir vi eldre minnet om de problemer et sterkt økende antall eldre representerer for velferden i landet vårt.

For å understreke situasjonen, blir det fra både myndighetspersoner og media, brukt uttrykk som bølge (eldrebølge) og tsunami, uttrykk som vi vet blir brukt om katastrofer.

Vær klar over at denne type ordbruk kan på mange føles støtende selv om tanken bak er god og tenkt som vekker overfor dem som sitter med ansvaret.

Kommunene har et lovfestet ansvar for det meste av eldrepolitikken. Kommunen har den klare oppgave å tilrettelegge og tilpasse tilbud som de eldre har lovfestet krav på. Dessverre oppleves det at kommunestyrets flertall stemmer ned gode forslag om å følge opp kommunens lovfestede plikt i eldrepolitikken.

Et konkret eksempel på det, skjedde 19. desember 2019 i kommunestyret i Nye Molde kommune. Forslaget som var en oppfordring om å følge opp lovfestet plikt i eldreomsorgen, ble av kommunestyrets flertall stemt ned. Forslaget ble for øvrig fremmet av med på vegne av Arbeiderpartiet.

Kommune-Norge har store utfordringer i eldrepolitikken. Det haster på alle områder, men på noen områder haster det mer enn andre.

1. Stor mangel på sykehjemsplasser – planlegging og bygging må starte straks – planlegging tar tid.
2. Stor mangel på driftsøkonomi – omprioriteringer må skje.
3. Arbeidskraftsituasjon – Pleie- og omsorgssektoren må bli mer attraktiv som arbeidsplass – heltidskultur må på plass.
4. «Leve hele livet» - reformen må få prioritering i kommunen – begrepet «Bo hjemme lengst mulig» må gis forsvarlig innhold.

Pensjonistforbundet tror at kommunepolitikerne er opptatt av å levere gode eldrepolitiske tjenester til innbyggerne, partienes politiske programmer for inneværende periode bærer preg av det. Pensjonistforbundet vet at kommunepolitikerne kjenner de eldrepolitiske utfordringer i sin kommune.

Nå må det brettes opp og settes i gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags