Verdiskapning gjennom blågrønt samarbeid

Av

Møre og Romsdal er kjent for et konkurransedyktig og innovativt næringsliv. Mange her opererer i det nasjonale og globale markedet basert på regionale fortrinn. For å opprettholde og videreutvikle sin sterke posisjon har næringslivet behov for tilgang på forskingskompetanse innenfor mange fagfelt.

DEL

LeserbrevVårt sterke næringsliv har innovative bedrifter, som gjennom tett samarbeid kan samspille med utdannings- og forskingsmiljøer – miljøer med relevant kompetanse som støtter opp om næringslivets behov for kunnskap. Her ser vi store muligheter. Vi har grobunn for gründere, stolte tradisjoner og foroverlente næringer innen marin sektor, landbruk og reiseliv. I dette skjæringspunktet mellom blå og grønn sektor er potensialet for innovasjon og ny verdiskapning stort.

Faktagrunnlaget

Innenfor blå sektor utgjør næringslivet i Møre og Romsdal en komplett verdikjede. Regionen er en viktig sjømateksportør i Norge og knutepunktet for Norges havfiskeflåte og sjømatindustri. I regionen finner man også landets viktigste klynge innen maritim industri og leverandørindustri. Nærmere 5000 personer er sysselsatt i industri innenfor havfiskeflåten (>28 meter), klippfiskindustrien, brønnbåter og biomarin industri. I tillegg kommer leverandørindustri, annen fiskeindustri og havbruk. Nærmere 2000 personer har fiske som hovedyrke i Møre og Romsdal, og disse bidrar til en verdiskaping på 2,5 milliarder kroner (2016).

Rapporten «Verdiskapning for produktive hav» fra Norske Vitenskaper Selskap (DKNVS 2012) beregner at den marine ingrediensindustrien, som er kjernen i den biomarine klyngen, kommer til å mangedoble sin verdi frem til 2050 og er den delen av næringen som er forventet størst vekst i årene fremover. Regionale aktører innenfor biomarin industri hadde en verdiskaping på 334 millioner kroner i 2016 og sysselsetter godt over 400 personer.

Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Det er fortsatt et stort potensial for å øke utnyttelsesgraden – da spesielt fra hvitfisksektoren der kun ca. 40 % av restråstoffet utnyttes i dag. I 2017 var råstoffgrunnlaget fra restråstoff på 957.000 tonn i norsk fiskerinæring. 77 % ble utnyttet, og da til ingredienser i fôr til fisk, husdyr, pelsdyr og kjæledyr, eller som produkter til menneskelig forbruk (sjømatprodukter, tran, ekstrakter).

Innenfor grønn sektor er Møre og Romsdal et stort jordbruksfylke med 10 % av de gressbaserte husdyrproduksjonene i landet (ku-, storfe-, geit og sauehold). Produksjonen var i 2017 fordelt på ca. 2500 gårdsbruk. Samtidig ble jordbruksarealet i Møre og Romsdal redusert med 12 % fra 2000 til 2016

Regionen er også et stort reiselivsfylke hvor turismen er basert på de naturgitte forutsetninger med hav, fjorder, øyer og fjell i tillegg til kulturlandskap og bygdesamfunn formet av aktivt landbruk og fiske.

Et årsverk i landbruket sysselsetter 1–2 personer i andre næringer som transport, foredlingsindustri, bygg, verksted, rådgivning og handel. Årets tørke og avlingssvikt i Norge, Nord-Europa og deler av verden for øvrig viser at det er behov for å øke Norges egen produksjon av jordbruksvekster. I Møre og Romsdal er det store muligheter for å utnytte ubrukte ressurser som beiting i utmark, fjell og kystlyngheier i matproduksjon.

Klimaendringer vil gi mer ustabilt vær i framtiden. Matproduksjon i fylket er mindre utsatt for tørkeperioder og er, med sin gressproduksjon, mer robuste for både tørke over lengre tid og store nedbørsmengder enn sentrale jordbruksområder lenger sør og øst i landet. Dette er en beredskap i matproduksjon som må tas vare på og styrkes.

I tillegg er aktiv drift av jordbrukseiendommene og økt bruk av utmark i kystsoner og fjellområder er avgjørende for å bevare og reetablere åpne kulturlandskap som er attraktive for reiselivet. Denne sammenhengen ser en tydelig i landskapsutviklingen i «Verdensarvområdet Geiranger».

De blågrønne fortrinnene

Tilgang til bærekraftige marine ressurser, et aktivt jordbruk, naturbasert reiseliv og innovativ og nytenkende industri gir fylket fortrinn. Den videre utviklingen av regionalt næringsliv bør se disse fortrinnene i sammenheng. Fylket nyter godt av en unik næringsnær Campus i Ålesund, en forskingsstasjon på Runde, nasjonalt senter for økologisk landbruk på Tingvoll, en nasjonalt ledende campus innenfor bl.a. logistikk i Molde samt en spennende campus med marin satsing under utvikling i Kristiansund. Dette er fagmiljøer som kan bidra til at fylket kan styrke sin posisjon som nasjonalt ledende i de viktige primærnæringene i Norge, og i skjæringspunktet mellom blå og grønn sektor.

Forskingens bidrag

Et sterkt forskingsmiljø forankret i Møre og Romsdal fremheves av mange som avgjørende for å holde regionen i front, også når det gjelder næringslivets konkurransekraft. Tilstedeværelse og lokal kunnskap om region og næring er og vil være viktig i fremtiden. Møre og Romsdal har tre regionalt eide aktører innen forsking og utvikling: Møreforsking, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Runde Miljøsenter (MNR). Disse tre aktørene representerer en spennende kobling mellom blå og grønn sektor som er fremtidsrettet og som svarer på nasjonale og internasjonale satsinger og strategier. Gjennom tett samarbeid har aktørene som mål å ta ut synergier som vil posisjonere og styrke regionen. Felles posisjonering og forsterket samarbeid mellom disse aktørene vil gi nye muligheter som enkeltaktørene ikke har hver for seg.

Målet

Sammen vil disse tre forskingsinstitusjonene bidra til at enda mer forsking og utvikling kommer til nytte for regionens næringsliv og offentlig forvalting. Dette skal øke regionens konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt. Gjennom tett samarbeid er målet å integrere kompetanse fra blå og grønn sektor i felles, sektorovergripende forskingsprosjekter. Dette vil skape grunnlag for innovasjon, nye muligheter til næringsutøvelse og verdiskapning. Det vil også bidra til mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags