Svekket mattrygghet etter kraftig budsjettkutt i Mattilsynet 

Av
DEL

LeserbrevDe fire samarbeidspartiene (H, KrF, Frp og Venstre) har blitt enige om et ytterligere kutt på 25 millioner til Mattilsynet (MT). Det vil medføre 65 millioner lavere budsjett i 2018. Dette får dramatiske konsekvenser for Mattilsynets samfunnsoppdrag.

NTL i Mattilsynet frykter at satsingen på dyrepoliti blir svekket. Regjeringens satsing på dyrepoliti i Norge vil bli svekket på grunn av at Mattilsynet mangler ressurser til å følge opp med faglig kompetanse. De siste årene har det vært en rekke store dyremishandlingssaker/dyretragedier. Dette er ofte veldig krevende oppgaver å følge opp og krever store ressurser. Politikerne må skjønne at kutt får konsekvenser for dyrepolitisatsingen. Regjeringens satsing på dyrepoliti kan derfor være en fiasko, da MT ikke får nok ressurser til å følge opp området.

Bekjemping av CWD (skrantesjuke) vil medføre bruk av store ressurser, og overvåkingen av multiresistente bakterier (MRSA) vil bli svekket.

Satsingen på Mattilsynets tilsyn med trygt drikkevann vil trolig bli svekket på grunn av budsjettkuttet. Dette er urovekkende med tanke på at det fremdeles er dårlig ledningsnett i mange kommuner, samt usikre vannkilder.

Andre konsekvenser blir at Matkriminaliteten vil øke i omfang. Det vil bli vanskeligere å avdekke omsetting av smuglervarer. I tillegg vanskeligere å følge opp importører av planter, dyr og næringsmidler.

Det vil bli utført færre tilsyn på alle fagområder i Mattilsynet.

Generelle konsekvenser av kutt:

  • bemanningen må reduseres det vil ikke være ressurser til å gjennomføre regelverksfesta krav på flere av forvaltningsområdene.
  • Nedprioritere innsatsen internasjonalt, svekket evne til å gi innspill til reguleringer som er viktig for Norge.
  • Redusere tilsynsaktiviteten også på høyt prioriterte områder
  • Reduserte åpningstider, mindre service til næring og publikum
  • Lavere kapasitet til å utstede eksportattester vil ramme eksportnæringen (fiskeeksport).
  • Hele kontorstrukturen i Mattilsynet må vurderes og det vil antakeligvis bety færre kontorer og dette kan medføre en ytterligere sentralisering hvor distriktene rammes.

Vi kan ikke se at noen områder ikke blir rammet, når det er snakk om så store kutt.

NTL i Mattilsynet mener kuttet setter MT mange år tilbake med tanke på den omorganiseringen og moderniseringen MT har gjennomgått de senere årene.

NTL i Mattilsynet frykter for dyrevelferden. Mindre ressurser betyr dårligere dyrevelferd og at arbeidet med å styrke dette området blir satt tilbake.

Smilefjesordningen krever store ressurser av MT og politikerne må derfor vurdere om vi fortsatt skal ha en så omfattende ordning.

Mattilsynet er i dag pålagt å være til stede der det foregår slakting – både for å overvåke dyrevelferd, forhindre at kjøtt som ikke er egnet som menneskemat havner hos forbruker, i tillegg til å overvåke slaktehygienen. NTL i MT frykter at dersom dette endres, kan det påvirke mattryggheten. I framtiden er det usikkert om forbrukerne får trygg juleribbe, ved svekkelse av ressurser til utførelse av kjøttkontroll og etterlevelse av regelverk.

De siste årene har vi gjennomført en effektivisering/modernisering i MT. Siden vi ble etablert i 2004 har vi redusert antall stillinger med 300 ansatte.

På de fleste områder i Mattilsynet har vi lover og forskrifter vi må følge. Ved mindre ressurser kan Mattilsynet ikke følge opp eget regelverk, og det vil ramme hele Mattilsynets fagfelt. Dette må politikerne stå til ansvar for.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags