Ja visst er jeg feminist!

- Dagen 21. januar 2017 vil for alltid gå inn i historiebøkene som den dagen kvinner og menn over hele verden samlet seg i protest mot det grunnleggende synet én av verdens mektigste ledere har på kvinner, minoriteter og andre grupper, skriver Line Karlsvik.

- Dagen 21. januar 2017 vil for alltid gå inn i historiebøkene som den dagen kvinner og menn over hele verden samlet seg i protest mot det grunnleggende synet én av verdens mektigste ledere har på kvinner, minoriteter og andre grupper, skriver Line Karlsvik. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevNoe annet ville ha vært helt på trynet, og hvis du som leser dette ikke er i kategorien «feminist», bør du ta deg noen minutter og skamme deg dypt og inderlig.

Dagen 21. januar 2017 vil for alltid gå inn i historiebøkene som den dagen kvinner og menn over hele verden samlet seg i protest mot det grunnleggende synet én av verdens mektigste ledere har på kvinner, minoriteter og andre grupper. Demonstrasjonen «Women's March» ble holdt i 673 byer i 81 land. Det var først meldt om 300 byer i 30 land, men demonstrasjonen spredte seg fra Antarktis til Beirut og Moskva, ifølge marsjens egen hjemmeside. I Norge var det kvinnemarsjer i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi var mange som markerte avstand i form av deling av innlegg og ved å støtte ulike initiativ verden over.

Så hva er det vi hyler etter? Hvorfor er vi så misfornøyde og hvorfor så bekymret for framtiden? Dette handler jo bare om hva én leder i ett land forfekter, eller er det verre enn som så? Hvordan kan dette ramme oss som bor i Norge? Handler det om oss, eller handler det «bare» om solidaritet med kvinner andre steder i verden? Kan det over hodet få noen konsekvenser for oss? I lille Norge, mener jeg.

Trump har blitt et symbol på alt vi ikke ønsker å vedkjenne oss. Til å begynne med, var vi mange som håpet han bare måtte temmes litt, bli vant til sirkuset en valgkamp i USA faktisk er. At han ville få korreks på kammerset, og at vi etter hvert ville se en moderert utgave av ham. Så skjedde ikke. Hatretorikken ble hans varemerke, og han inkluderte stadig flere grupper i den. Så ble han valgt til president, mens store deler av verden så på i sjokk og vantro.

Nå skal han bekjempe alt fra ekstrem islamisme til homofile og til enslige mødre. Alle som ikke passer inn i hans kristenkonservative tvangstrøye skal skvises inn i den, eller skvises ut. Det første den nye presidenten skal gjøre, er å reversere helsereformen. Helse er tross alt en privatsak, som ikke staten skal bære kostnaden for. Hadde dette vært et land der folk ikke betaler skatt, kunne jeg til nød ha forstått det, men det er ikke tilfelle. Det du bidrar med til fellesskapet gjennom skatteseddelen, skal gå til fellesskapet. Det betyr at den dagen du trenger ulike tjenester, er disse tilgjengelige uavhengig av sosial status. Hvem vil slike kutt først og fremst ramme? Jo; kvinner.

Hvem vil kursendringen ramme? Den vil ramme allerede utsatte grupper i det amerikanske samfunnet. Dette er ikke folkets president, selv om Trump gjentatte ganger i sin innsettelsestale bedyret at makta nå endelig skulle føres tilbake til grasrota. Hva mener han forgjengeren har drevet med? Styrt helt uten kontakt med hva som rører seg på bakken? Hvilke lettvinte løsninger vil han presentere for å rydde opp i «rotet» etter sin forgjenger?

Én ting skal Trump ha; han har rett i at jobb er grunnleggende viktig for at folk flest skal kunne delta i samfunnet, men noen quick fix finnes det ikke. Det har vi i Norge også sett det siste året, selv om vi ikke er rammet i like stor grad som flere av statene over dammen. Min påstand er at det først og fremst handler om langsiktig planlegging innenfor bærekraftige næringer.  De valgene vi tar etter å ha ligget med brukket rygg, må ta sikte på å stå seg i generasjoner fremover. Hva tenker Trump? At «de andre» (hvem nå enn de er) har skylda for at den gjengse amerikaner sliter med å brødfø seg selv og familien? Er det ikke alltid enklest å skylde på de andre? Istedenfor å ta i et tak og bidra til en omstilling som inkluderer så mange som over hodet mulig?

Muren mot Mexico er nok en symbolsak som jeg tipper vil bli prioritert høyt. Handler det om å stenge folk inne eller ute? Det skal angivelig forhindre import av narkotika, men symbolikken er langt sterkere enn som så. Han har vært nådeløs i sin karakteristikk av både mexicanere og andre folkegrupper. Ord som parasitter og primitive folkeslag gir meg frysninger på ryggen og tanker om en tid vi definitivt ikke vil tilbake til. Så var det 30 -dagersplanen for å utrydde terrorisme, og så var det kvinnene.

Med sine sexistiske utspill, har Trump plassert seg solid i sentrum av kjente mannssjåvinister. Kvinner elsker makt, og makt gir deg anledning til å gjøre det du vil med kvinner. Å ta henne på rumpa er én ting, men å forvente sex fordi du er i en maktposisjon, er noe helt annet. Kvinner skal sees, men ikke høres. De skal se bra ut også, ellers får de gjennomgå på Twitter.

Trump refererer til kvinner som hunder, mindre begavet, skylder på at kritikere er premenstruelle og ikke intelligente nok til å forstå hva han prøver å formidle. Stygge er de også. Eksemplene er uendelige, og et søk på internett vil gi talløse treff på mindre flatterende utspill fra Trump i forhold til navngitte kvinner. Da han kalte Clinton «a lying bitch» under en direktesendt tv-debatt, skulle man tro bunnen var nådd. Det er den nok dessverre ikke.

Konsekvensen av at en statsleder i et av verdens mektigste land tillater seg å snakke ned store deler av folket, skal ikke undervurderes. Det å ta aktivt avstand til alt det Trump står for, gjorde alle som deltok i demonstrasjonene i går, men det kan ikke stoppe der. Vi må alle ta klare standpunkt mot hetsing og trakassering på bakgrunn av kjønn, sosial status, etnisitet og så videre. Vi kan ikke være bekjente av at noen har mindre verdi fordi de tilhører en gruppe istedenfor en annen.

8.mars har vi alle mulighet til å delta aktivt og gi uttrykk for hva vi mener. Vi må stå på kravene, og nekte å bli satt tilbake i tid. Kampene våre mødre og bestemødre kjempet er på ingen måte vunnet. Vi ser tegn til innstramming i abortlovgivningen flere steder i Europa og i verden, og innenfor FN-systemet er det flere land som jobber på tvers av religioner for å svekke lovgivningen som gir kvinner rett til å bestemme over egen kropp. Dette angår oss alle; både oss i lille Norge, og våre medsøstre i alle deler av verden. Er du mann nok til å stå sammen med kvinner, og å kjempe for like rettigheter i forhold til et selvstendig og verdig liv? Utfordringen er herved utdelt. Jeg håper så mange som mulig tar den, og at vi sees på kvinnedagen 8. mars!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags