Verdens matdag og migrasjon

Merete Furuberg (t.v.) er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her sammen med Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Merete Furuberg (t.v.) er leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her sammen med Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev16. oktober markeres hvert år som verdens matdag. Av FNs 13 bærekraftsmål går alle med unntak av to i riktig retning. Men antallet mennesker som ikke har nok mat øker og ulikheter mellom fattige og rike øker. Disse er viktige årsaker til at vi opplever sterk økning i migrasjon. På denne bakgrunn vil FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) i år fokusere på nettopp den økte migrasjonen som en del av markeringen av verdens matdag, 16. oktober.

I 2015 var det 244 millioner internasjonale migranter som krysset landegrensene. Dette er en økning fra år 2000 med 40 %. 1/3 av alle migranter er mellom 15–34, dvs. unge i sin mest yrkesaktive alder. Ut ifra pengestrøm tilbake til opprinnelseslandet antar man at 40 % av migrantene kommer fra landsbygda. 50 % av husholdninger på landsbygda i Afrika har minst EN som har migrert.

Dette er tvungen migrasjon. Få forlater sin familie og et trygt liv i kjente omgivelser for å reise over et halvt kontinent og til slutt risikere livet på dårlige båter over Middelhavet og havne i teltleirer eller bo og arbeide under uverdige forhold i Europa. De fleste er tvunget pga. krig, sult, fattigdom og klimaendringer. I tillegg blir mange drevet bort fra den jorda de tidligere har brukt for å dyrke mat til seg og familien sin. Internasjonale selskaper og vestlige land driver i stor grad landran med hjelp av lokale men korrupte regimer.

På denne bakgrunn ser FAO det som en viktig måte å bekjempe sult og fattigdom på ved å satse på landbruk- og distriktsutvikling i Afrika. Man ønsker å redusere fattigdom og forskjeller, øke matsikkerhet og sosial sikkerhet og bidra til at distriktsbefolkningen i fattige land selv får ta hånd om og bruke sine naturressurser.

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) støtter disse synspunkter og tiltak. Vi arbeider sammen med vår internasjonale organisasjon, La Via Campesina (LVC) for at FN i 2018 skal vedta en erklæring om bønders rettigheter. Dette er fundamentale rettigheter som for oss i Norge kan virke banale, men som ikke er selvsagte i mange mindre utviklede land. For å øke produksjonen av mat og redusere sult og fattigdom må lokale bønder få rett til land, vann og såfrø. Altfor mange har mistet dette til internasjonale selskaper som tar over ressursene for å produsere til eksport, godt hjulpet av ideen om at fri handel og eksport vil være et gode for fattige land.

Alle erfaringer viser at dette ikke skjer, snarere tvert imot. Verdiene samles hos noen få eller blir eksportert. Ved å gi lokale bønder retten til å bruke sine ressurser kan man snu denne utviklingen. Man må også retten til personlig frihet og til gjøre egne valg i livet, retten til helsetjenester utdanning, retten til å uttrykke egne meninger, til å organisere seg og til å delta i demokratiske prosesser. Dette er noen av de til sammen 27 artiklene som vi i Småbrukarlaget utfordrer vår regjering til å jobbe for at FN endelig vedtar i 2018.

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, ønsker at alle på kloden skal ha rett til nok mat og drikke og rett til et trygt liv blant mennesker man er glad i og er knyttet til. Bønder som matprodusenter er helt avgjørende for at dette kan skje. Derfor er 16. oktober, verdens matdag, en viktig dag å markere. Kun ved å satse på en bærekraftig matproduksjon vil man oppnå å løse globale problemer som matmangel, klimaendringer og tvungen migrasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags