Småbarnsmor i Kristiansund: – De som vurderer å flytte hjem er mye mer opptatt av barnehage og skole enn at vi har et nytt kulturhus

Av
DEL

LeserbrevDet er mange kamper man skal kjempe! Akkurat nå kjemper vi for at vår sønn skal få beholde sin fine barnehage. Erlend er 4 år og går i Røsslyngveien. En av byens beste barnehager, synes vi! Han har store deler av sitt sosiale nettverk i nettopp denne barnehagen. I tillegg har han sin storebror på Gomalandet skole, like ved. Storebror har også gått i Røsslyngveien, og overgangen til skole har gått knirkefritt. Dette er ikke en selvfølge.

Vi har to sønner som begge har opplevd en trygghet og forutsigbarhet i møte med barnehage og skole. En trygghet som er en av bærebjelkene i den sosiale utviklingen og i læringsituasjonen. Og det er nettopp denne tryggheten, forutsigbarheten og nærheten som gjør dette til et godt sted å bo!

Som mange har skrevet om før meg, og som vi er smertelig klar over, legges det i disse dager fram sparetiltak både innen barnehage- og skolesektoren. Røsslyngveien barnehage er foreslått nedlagt, man skal samlokalisere klassetrinn på flere skoler. Dalabrekka/Gomalandet og Rensvik/Bjerkelund. Målet er, som alle kjenner til – å spare penger. Det er ønskelig å redusere antall klasser per trinn, ved å øke antall elever i hver klasse. Videre ønsker man å innføre flytende skolekretsgrenser slik at man i praksis skal kunne flytte barna dit det til enhver tid er best kapasitet. I praksis innebærer dette at søsken vil måtte gå på ulike skoler, avhengig av størrelsen på kullet sitt, og at man kanskje ikke vet hvilken skole man skal begynne på før tett opp mot skolestart.

For å være enda mer konkret; dersom forslagene lagt fram blir vedtatt i bystyret den 18. juni vil mitt barn i ytterste konsekvens måtte flytte skole, bytte lærere og sosialt nettverk tre ganger i løpet av barneskolen. Tre ganger! Og dette gjelder mange. Hvordan skaper dette trygghet og forutsigbarhet for både barn og foreldre? Hvor er familiepolitikken? Våre spørsmål er mange.

Et annet viktig moment som ikke har vært nok omtalt i denne saken er hensynet til barna som har spesielle behov, de som trenger oppfølging, og som er enda mer avhengig av den tryggheten og forutsigbarheten vi i dag er så heldige å ha. Hvordan vil det å bytte skole flere ganger i løpet av et barneskoleløp fungere for dem? Vel, man trenger ikke lese mange forskningsartikler før man finner svaret på det. Jeg anbefaler å lese litteraturen og forskingen gjort av May Britt Drugli i denne sammenheng. Hun påpeker nettopp at relasjonen mellom lærer og elev er noe av det mest sentrale for å skape gode miljø for læring. En relasjon som tar tid å utvikle.

Ordfører Nergaard sier i et innlegg i TK den 26.05 at det trengs handlekraft slik den økonomiske situasjonen er nå. Det har vi selvsagt stor respekt for at det gjør, men det som er enda viktigere er at denne handlekraften er basert på gode, veloverveide beslutninger, og at det gjøres på en grundig, og tillitsfull måte. Akkurat nå opplever vi dessverre ikke at det er slik.

Det sies i samme innlegg at det koster å gjøre seg attraktiv. Vel da er mitt spørsmål, for hvem ønsker Kristiansund kommune å være attraktiv? Jeg tør påstå at de som vurderer å flytte hjem etter endt skolegang og studier utenbys er mye mer opptatt av kvalitet- og forutsigbarhet i barnehage og skoletilbud enn for eksempel at vi har et flunkende nytt kulturhus? Eller tar jeg feil?

Så er det unngåelig da, å trekke paralleller til en annen kjent sak i fylket Møre og Romsdal.

Funksjoner skal slås sammen før nytt bygg er ferdig, argumenter om større faglige miljø brukes flittig. Det blir av kommunalsjef Reitan uttalt at man forventer at kvaliteten vil gå ned en periode når man nå skal spare penger til de nye skolene. For oss er dette nedslående utspill. Det er NÅ mine, og VÅRE barn går i barnehagen, det er NÅ mine, og VÅRE barn går på skolen.

Det er viktig for meg å presisere at vi ikke er imot nye skoler, tvert imot, men vi er meget bekymret for at vi ikke har noen dato for når de nye skolene skal stå ferdige, hvor de skal bygges, eller hvilken skolekrets våre barn skal tilhøre. Det er ikke snakk om en kort periode. Det er foreløpig uavklart!

Og for å avslutte hvor jeg startet; for Erlend på 4 år er det dette som er viktig: Å bli møtt hver morgen av en ansatt som setter seg ned og sier hei, å bli sett hver dag. Å kjenne de voksne godt. Å oppleve at de voksne har tid. Å ikke bli en av mengden, men å lære at mangfold er bra! Å lære av de større barna og oppleve den tryggheten det er å ha en storebror på samme sted.

Han er ikke spesielt opptatt av den nyeste forskningen, selv om den for så vidt støtter at mellomstore barnehager er bedre enn større. At det er store fordeler med et godt samarbeid i overgangen mellom barnehage og skole, og at nærskoler har en uvurderlig verdi også fordi de bidrar til å skape gode nærmiljø og relasjoner der folk bor. Det er også viktig for han å trygt kunne gå fram og tilbake til skolen når den tid kommer, og helst sammen med sin storebror.

Jeg kan i beste fall være med på at nedleggelse av Røsslyngveien barnehage, sammenslåing av skoletrinn og stordrift som er motivasjonen i denne saken fører til kortsiktige økonomisk resultat. På sikt vil ikke dette lønne seg for Kristiansund kommune. Det er min påstand!

Jeg har en bønn til Kristiansunds politikere og innbyggere om å våkne og følge med på hva som er i ferd med å skje. Dette handler om grunnleggende verdier, det handler om å prioritere det som er viktigst, nemlig barna våre. Nok er nok!

Hanne Duås

Innbygger og bekymret småbarnsmor

Kristiansund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags