Nordmøre – en viktig del av kystkulturen

- Heldigvis er forståelsen av kystkultur blitt løftet de siste årene. All honnør til alle entusiaster som forstår hvor viktig historien er, skriver Per Helge Pedersen.

- Heldigvis er forståelsen av kystkultur blitt løftet de siste årene. All honnør til alle entusiaster som forstår hvor viktig historien er, skriver Per Helge Pedersen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet gleder mitt hjerte at Kristiansund og Nordmøre atter en gang har ansvaret for det store landsstevnet til organisasjonen Kysten.

Forrige gang sto jeg sentralt i dette arrangementet da landsstevnet for første gang ble arrangert på Mellemværftet. Da var jeg styreformann på værftet. Men det er lenge siden. Det at det igjen kommer et slikt arrangement til vår del av landet, er stort.

På begynnelsen av 1980-årene var jeg redaktør i kystavisen i Fiskaren. Da jeg kjøpte en gammel fiskebåt fra Værøy som var bygget for seil i Saltdalen i 1911, ble interessen for kystkultur virkelig stor. Denne båten som jeg kalte «Fiskaren», ligger fortsatt ved Mellemværftet etter at den har vært seilt opp og ned Vestlandet en rekke ganger. Nå er Helge Hegerberg rederen. Det er rart at så mange gamle journalister er opptatt av gamle båter.

I Bergen var jeg i mange år med på Torvdagen – et herlig kystkultur-arrangement som skapte liv i den gamle Hansabyen. 

Jeg er født i Kystkulturen

Skjønt interessen lå jo der allerede i og med oppveksten i Kristiansund på 1950- og 1960-tallet. Da var kystkulturen fortsatt stor og levende både i byen og på Nordmøre. Som ung journalist i byen fra slutten av 1960-årene, ble det skrevet mye om kystkulturen på Nordmøre.

Problemet med kystkulturen var at den ikke ble påaktet og tatt vare på. Dette problemet tiltok til lenger nord i landet man kom. Mens bøndene tok vare på all verdens stabbur og låver, var omkvedet blant kystbefolkningen «hyv skjiten». Store deler av vår fantastiske kystkultur ble enten brent eller senket på dypt vann – og da ofte på veldig dypt vann slik at ingen skulle få tak i skattene. Mange skulle ha vært fengslet for uforstand.

Det er ellers et guds under at vi berget Mellemværftet og mange andre skatter fra kystkulturens rike i Kristiansund og på Nordmøre. Dette er takket være at en gjeng entusiaster så verdien i kystkulturen.

Men dessverre er mye blitt borte. En liten fyrstikk fra Nittedal har svidd av mange minnesmerker og mye kystkultur.

Folk utenfra så verdien

Jeg husker fortsatt da vi arrangerte en middag for noen av verdens oljetopper på Mellemværftet. Det ble en kanonsuksess.

Jeg husker også da jeg sto på slippen foran båten min og det kom en busslast med blåhårede amerikanske turister. Jeg luktet tjære på lang vei og snakket om røtter og minnet om at amerikanerne kanskje hadde en slektning fra Nordmøre. Da kom gråten og maskaren fløt fritt ned i havnebassenget.  Vågen ble med et farget blått.

Men da jeg solgte alle en rusten skipsspiker for ti dollar stykket, kom smilet frem. Det henger nok mange slike rustne spikre på amerikanske vegger. Dette er nok en av mine beste forretninger. Men fortjenesten gikk til Mellemværftet. Det gjorde også inntektene fra grill- og plattdansarrangementene vi i sin tid arrangerte. Da ble det mimring til tusen. Men ikke alle husker hva som foregikk.    

Nye båtprosjekter

Siden slutten av 1980-årene har jeg bodd på Nesodden utenfor Oslo. I det meste av denne tiden har jeg vært sjefredaktør i mediehuset Byggeindustrien. Men på fritiden har jeg brukt mange år på å restaurere en gammel Colin Archer. Nå er den den solgt til en entusiast på Stord som bruker båten både i museumssammenheng og til opplæring av ungdommer som vil lære kystkultur.

Dette har vel vært det dårligste forretningsprosjektet jeg har drevet med i mitt liv, men det at båten nå brukes aktivt i kystkultursammenheng er betaling nok for meg.

Lykke til med arrangementet

Jeg ønsker arrangørene lykke til med arrangementet. Jeg skulle gjerne tatt med Nordmørsgeita som henger i naustet i Karihavet eller så skulle jeg ha skulle jeg ha kommet med motorbåten på 18 fot som min nabo Nils Ulset bygde på 1950-tallet. Med en ensylindret 5 hk Marna var det en drøm å tøffe rundt. Nå har jeg donert denne båten til Utrorslaget i Straumsnes, som virkelig har forstått betydningen av kystkultur.

Heldigvis er forståelsen av kystkultur blitt løftet de siste årene. All honnør til alle entusiaster som forstår hvor viktig historien er.

Jeg gleder meg til å besøke Kristiansund og Mellemværftet denne uka. Mange bør legge turen dit.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags