Forfallsspekulasjon eller gode intensjoner?

Hvorfor har det tatt ni år før de nåværende eierne tar tak i forfallet, spør Agnes Nordahl.

Hvorfor har det tatt ni år før de nåværende eierne tar tak i forfallet, spør Agnes Nordahl.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så var katta ute av sekken, og vi som bor på Innlandet får endelig vite hva som er planleggere og eieres intensjoner for Tahitibrygga og den gamle allmenningen. De har jo riktignok nokså klart sagt at de har intensjoner om boliger i området, men detaljene har vi ikke fått tidligere. Det har vært både spekulasjoner, undring og fortvilelse. Dette fordi vi har sett hvordan Tahitibrygga gradvis har forfalt gjennom årene, hvordan den har vært som en råtten tann i en ellers delvis oppgradert havnelinje. Det eneste positive har vært de utrydningstruede krykkjene, som har hatt det fint og ynglet på nord- og østveggen, et gledelig vårtegn hvert år.

Tahitibrygga, den gamle Oterlei-brygga, ble så vidt jeg vet, kjøpt av dagens aktører fra KBBL, Frode Alnæs og Ole Gunnar Solskjær i 2010. Det hadde startet så bra. Før 2010. De nederste to etasjene (eller var det tre?) var rehabilitert, toaletter hadde kommet på plass, jeg husker et mikrobryggeri, kunstutstillinger og brukskunstutsalg, flotte møtelokaler - og konserter. Et flerbrukshus, nesten slik som de har på Stokkøya i Trøndelag.

Her kan det komme 40 nye leiligheter: – Det vurderes å rive Tahitibrygga

Men dagens aktører skal ha ros for at de fikk i stand (så lenge det varte): Arnulf Øverlands galleri, Barcarole Tapasbar og «Chambre» i Wirumhuset og hyppige og gratis avganger med gamle Nordsund (vår nest eldste sundbåt hjemvendt fra Vestfold), fra Kirkelandet til Innlandet på kveldstid. I tillegg fikk de i stand et fabelaktig konsertområde på Vikaneset med årlige operaforestillinger. Men i dag er galleriet ikke åpent, tapasbaren er en saga blott, jeg vet ikke om Wirumhuset blir leid ut, gamle Nordsund står og ruster på land, og operaforestillingene på Vikaneset er forbi. Man nådde Botten, for å si det slik….

Hvorfor har det tatt ni år før de nåværende eierne tar tak i forfallet? Jeg stilte Jebos daglige leder, Kjell Oddvar Lervik, dette spørsmålet på Bryggeseminaret den 27.06 i år og lurte på om det var økonomien som var problemet. «Nei», fikk jeg til svar. Men er det da andre instanser som ikke har gitt dem mulighet til å gjøre noe? Om det er vernemyndigheter, burde vi kanskje være takknemlige for det. Til stede på seminaret var også advokat Leif Arne Storvik, registrert i Proff som Tahitibryggas kontaktperson. Morselskapet heter Rosenvinge, der Storvik er daglig leder. Gjennom årene har jeg sjekket Proff.no, og har kunnet konstatere at Tahitibryggas aktører har skiftet navn en del, ikke personnavnene, men firmanavnene. Røde tall har det også vært. For en skarve pensjonist, om aldri så mye tidligere bankfunksjonær, har det vært bortimot umulig å skjønne konstellasjonene mellom aktørene og firmaene. Men én ting skjønner jeg: Det er nødvendig med økonomisk bærekraft for å kunne utnytte resten av området til gode formål. Og kommunen må gi eierne muligheter til å gjøre noe.

Tahitifestivalen om boligbyggeplanene: –⁠ Vi kan ikke overstyre

Da er vi ved kjernepunktet: Hva er gode formål? Aktørene mener tydeligvis at den økonomiske bærekraften best kan oppnås ved å omregulere brygga til boliger. Det må være noe som gir avkastning. Arealplanleggeren hos Norconsult har derfor søkt kommunen (den 20.11.19) om å få regulere området ved Tahitibrygga. (Norconsult er innleid som konsulent for igangsetting og varsling av reguleringsarbeidet og bistand i oppstartfasen, samt utarbeiding av prinsippskisser). Når man ser nøyere på plantegningen, ser man at det meste av den gamle allmenningen ønskes bebygd. Et nytt, moderne bygg skal reises langs plankegjerdet, det skal være like høyt som Tahitibrygga og ha takterrasse. Scenen, tegnet av Nils Fiske, med det flotte taket som er nøye tilpasset vinklene til omkringliggende bygg, skal tydeligvis jevnes med jorda. Planen totalt skal inneholde «ca. 40 leiligheter med tilhørende uteoppholds- og trafikkareal, pluss brygge/kai.» I Norconsults orientering står det også bl.a.: «Tiltakets virkning utover planområdet vil i hovedsak være relatert til infrastrukturtilknytning både på land og sjø og stedsidentiteten/bybildet pga. den kulturhistoriske verdien av Tahitibrygga og Innlandet ellers».

Tenk det, Hedda! Tror tiltakshaverne virkelig at de tar vare på den kulturhistoriske verdien ved å reise et slikt nybygg?? Det står også: «Det vurderes å rive Tahitibrygga og bygge opp på nytt». Jeg skjønner at den er tilnærmet «beyond repair», men vi har da lest om gamle bygg som er blitt «jekket opp» og som i dag fungerer godt. Gundersen-brygga (Thon) er ett eksempel, det finnes nok flere.

En annen setning i Norconsults tekst er som følger: «Det nye leilighetsbygget vil få en annen, mer tidsmessig arkitektonisk utforming enn de resterende bygningene på stedet og skal verken konkurrere eller visuelt forstyrre den omkringliggende bebyggelsen. Beklager, Norconsult og Jebo, det tror jeg ikke noe på!

Så skriver de: «I influensområdet finnes det et park/grøntanlegg ved Thomas Aasgaards gate, som er registrert som et svært viktig friluftslivsområde. Området er et utsiktspunkt mot havet (SIC !) med benker og sykkelparkering».

Jaja, når landkrabber omtaler havnebassenget som havet, kan man vel tillate seg en liten latterdigresjon. Det er bare å håpe at dette ikke er representativt for kunnskapen om området generelt.

Under «Prosesser for samarbeid og medvirkning fra berørte fagmyndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte», står det følgende: «Vi ser ingen særlige behov for spesielle medvirkningsmekanismer utover kravene i plan- og bygningsloven». La oss håpe at den loven er omfattende nok, da. Og jammen avslutter de ikke med: «Området er også avsatt som hensynssone for bevaring av kulturmiljø. I planen vil det tas hensyn til området sin kulturhistoriske verdi». Dette skriver altså Norconsult…..

( P.S. Jeg har tillatt meg å rette en del ortografiske feil i Norconsults tekst).

I ROS-analysen er det merket «ja» på spørsmålet om området er sårbart for ekstremvær/stormflo, medregna en ev. havnivåstigning, og likevel vil de bygge parkeringsgarasje under bakken. Jeg undres.

For å oppsummere: Noe må gjøres med Tahitibrygga, den ser helt forferdelig ut. Men la oss nå være enige om at vi dropper den kjente, idiotiske setningen som mange tyr til i slike sammenhenger: «Dette blir i hvert fall bedre enn det som er her fra før». For det blir ikke nødvendigvis det. Og i hvert fall ikke når utbyggerne ikke tar hensyn til kulturbeltet på Innlandet, det som var så poengtert ved århundreskiftet. Vi er stolte over det lille som er igjen av byen som var, de trange smugene, de gamle husene, de gamle utsiktsplassene og åpne allmenningene. Det er jo nettopp slike miljø vi oppsøker når vi selv er turister. Gamlebyen! Bevaring, særpreg, autentiske miljøer, historie, folkens!

Er det virkelig så utelukket at Tahitibrygga igjen kan bli et levende flerbrukshus?

Og om den må gjøres om til boliger; MÅ den få en modernistisk nabo som bryter med hele miljøet? Som stenger den åpne plassen, en av de få vi har igjen mot havna? Fatt mot, medborgere, og protestér! Ta til vettet, kommune, arkitekter, utbyggere og konsulenter!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags