Få hodet opp av sanda!

Jeg har selv vært med på å skrive avvik som har gått helt opp til rådmann, som gjelder både skade på personell og pasienter som kunne vært unngått med de rette hjelpemidlene eller nok fagfolk på arbeid! Jeg sier fagfolk, fordi det er det som trengs! «Varme hender» er ikke nok, skriver sykepleier.

Jeg har selv vært med på å skrive avvik som har gått helt opp til rådmann, som gjelder både skade på personell og pasienter som kunne vært unngått med de rette hjelpemidlene eller nok fagfolk på arbeid! Jeg sier fagfolk, fordi det er det som trengs! «Varme hender» er ikke nok, skriver sykepleier. Foto:

Av
DEL

LeserbrevPolitikerne i Kristiansund er i harnisk over forholdene i omsorgssektoren. På Kringsjå sykehjem denne gang. De er «sjokkert» og skal nå innkalle til ekstraordinært møte i forbindelse med denne skandalen, som de angivelig ikke skulle vist noe om. Eldreomsorgen skal gås etter sømmene for å avdekke om dette også er tilfelle andre steder.

Det er ikke sant! Jeg nekter å tro der er sant at de over 40 avviksmeldingene som er skrevet på Kringsjå sykehjem ikke har blitt behandlet slik de skal. Det er i så fall meget lett å finne ut av.

Det jeg derimot vet er at dette ikke er noe nytt innen denne sektoren. Jeg vet også at det absolutt er slik andre steder. Over hele linja, faktisk! At politikerne stikker hodet i sanden og påberoper seg mangel på kjennskap og kunnskap er rett og slett en ren ansvarsfraskrivelse!

Jeg har selv vært med på å skrive avvik som har gått helt opp til rådmann, som gjelder både skade på personell og pasienter som kunne vært unngått med de rette hjelpemidlene eller nok fagfolk på arbeid! Jeg sier fagfolk, fordi det er det som trengs! «Varme hender» er ikke nok!

Dette er en av våre mest sårbare grupper. De er multi-syke med kompliserte og sammensatte tilstander som KREVER kunnskap hos dem som skal ta vare på dem.

Avvikene kommer i beste fall tilbake med en ordre om forbedring som aldri blir fulgt opp.

Sier man fra om kritikkverdige forhold blir man stemplet som vanskelig å samarbeide med. Man blir kalt inn på teppet og får leksjoner i hvordan te seg i sosiale medier, hvordan framstå som representant for kommunen, staten eller hvor en nå man måtte jobbe innen helse og omsorgssektoren.

Man blir uglesett for framtidige jobber fordi man er en person som gjerne tar til ordet for pasientenes ve og vel.

Munnkurv kalles dette. Til tross for at vi er lovpålagt å varsle!

Det ligger faktisk langt inne hos oss å skrive avviksmeldinger som er så alvorlige. Vi skriver jo rett og slett at vi ikke klarer å utføre jobben vi er satt til. Vi strekker ikke til. Det er å innrømme nederlag.

Når vi da skriver en avviksmelding, er det for å si fra at forholdene ikke er lagt til rette for at vi skal klare å gi helsehjelpen på den måten vi skal. Det er ikke for morsomhets skyld. Det er ikke fordi vi er late, treige eller motvillige. Det er ikke fordi vi har dårlig innstilling eller dårlige holdninger. Det er vår FAGLIGE vurdering som ligger til grunn. Det er faget vårt! Ha litt tillit til oss, da!

Å bli møtt med svar som «dere må jobbe mer effektivt» og «prioriter pasientene først» blir som å få slengt midt i trynet at det er oss det er noe galt med. Vi som står i spagaten med armer og bein for å rekke alle arbeidsoppgavene vi skal!

Samtidig som vi gjør en oppgave, tårner det seg opp med nye, og man kan f.eks. ikke «effektivisere» å følge et gammelt, skrøpelig menneske på toalettet! Det tar den tiden det tar å hjelpe noen med personlig hygiene. Vi skal gjøre det på en verdig måte. Samtidig skal vi gjøre oss viktige observasjoner om pasientens kliniske tilstand. Jeg kunne forklart i timevis hvordan tidsbruken vår fordeles, men jeg synes ikke det skulle vært nødvendig. Jeg synes det skal være tillit til at vi utfører jobben vår så effektivt og godt som vi kan. Sier vi at vi har for lite ressurser, så har vi det! At to personer skal ta seg av ti multsiyke som trenger hjelp til alt fra forflytning, munnstell, personlig hygiene, toalettbesøk og å spise mat, sier seg selv er en for stor oppgave. Dette er ikke noe nytt. Slik har grunnbemanningen på helg vært så lenge jeg kan huske. Det er virkelig blod, svette og tårer for å klare å gjennomføre ei arbeidshelg.

At kvinner er mest utsatt for muskel og skjelettlidelser, stressrelatert migrene og slitasjeplager, er jammen ikke rart. Dette er jo et kvinnedominert yrke. Kanskje vi kan se litt på hva vi kan gjøre med det neste gang vi skal jobbe med sykefraværet? Istedenfor å skylde på dårlige holdninger og lav moral?

Det finnes mye annet som kan effektiviseres og kuttes ned på enn hos oss som er nærmest pasienten. Det er der man må begynne hver gang det er snakk om nedskjæring og kutt. Det er varslet gang på gang. Ikke si at dere ikke vet!

Det er på høy tid at politikerne drar hodet opp av sanden å begynne å ta oss på alvor! Dette har dere vist om lenge.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags