Bildet på Barmanhaugen

– Bildets lokalhistoriske verdi kan ikke settes høyt nok, skriver Arild Jørgenvåg om dette bildet av Hauggata som henger på Barmanhaugen.

– Bildets lokalhistoriske verdi kan ikke settes høyt nok, skriver Arild Jørgenvåg om dette bildet av Hauggata som henger på Barmanhaugen.

Av
DEL

LeserbrevI gangen på Barmanhaugen henger et bilde fra Hauggata. Denne gata var en gren av den tidligere krokete Kaibakken som førte opp til Lindahls Plass. Bildet er et klenodium med stor lokalhistorisk verdi, som ikke får den oppmerksomhet det fortjener. Bildet er tatt i 1910, så det er 108 år gammelt.

Kanskje fortoner tanken seg absurd, å skrive om et bilde som vi har hatt hengende hos oss så lenge. Bildet inneholder mange interessante detaljer i et spenn av tid på 108 år, detaljer som sikkert er ukjent for de fleste av vår generasjon.

Det inneholder detaljer som gir assosiasjoner fra 9.–30. april 1940, da byen sto i brann. Minner om mennesker som flyktet ut av en by i flammer, de hadde kun med seg det viktigste som det var mulig å få med seg i fluktsituasjonen.

Det var en fluktstrøm som gikk begge veier. Under flukten ut av byen ble det benyttet alle mulige hjelpemidler. Det var lastebiler, biler med eller uten henger, dragkjerrer, trillebårer, barnevogner og det sås sågar en som hadde lasta sitt på en sykkel. I strømmen som dro inn mot byen, var det folk som var kommet over den uoffisielt åpna Omsundbrua, de fleste hadde en ærlig hensikt i å hjelpe den som var nødstedt.

Hvilke detaljer er interessante i bildet?

Bildet er sannsynligvis tatt en ekstra varm sommerdag, fordi nesten alle vinduene står åpne for lufting. Menneskene som står i gata hadde et preg av ro over seg, de kunne for 108 år siden føre en dialog midt i gata i det trafikkbildet vi hadde den gangen.

Gatelykta på venstre side er et interessant studium. Gjennom glasset på lykta ser vi parafinbeholderen og lampeglasset. Trolig var folket som jobbet meget påpasselige i gamle dager. Vi kan se at «lyktemannen» hadde stående reserve lampeglass i tilfelle han var uheldig å knuse lampeglasset under tenning- eller slukkingsrunden. Den lille stanga under lykta hadde en spesiell hensikt. De som betjente gatelyset hadde med en liten stige som de måtte bruke ved alt stell av lampa.

Den mest trivelige og interessante detaljen i bildet er hesten som «står parkert» i gata. Disse hestene måtte hele dagen dra tunge lass og vanligvis løpe «i lett trav» med langvogna tilbake fra hvert oppdrag.

Hvilken kasse?

Kassen som mannen frakter mot døra er sannsynligvis en fyrstikk-kasse. Disse kassene var fulle av fyrstikkpakker som hver inneholdt 10 fyrstikkesker. Utenpå kassene sto det «Nitedals tændstiksfabrikk». Denne kassen har iboende sin egen krigshistorie som vi må komme tilbake til senere.

Lokalhistoriske verdier

Bildets lokalhistoriske verdi kan ikke settes høyt nok. Spørsmålet er om filmen finnes hvis vi mister bildet under en brann?

Redaksjonen i Tidens Krav har alltid vært flink til å være med å granske i vår tidlige historie. Hvis de gir spalteplass ved å sette inn bildet med tilliggende kommentarer, vil de være med på å løfte bildet fram fra glemselen. Da vil kristiansundere og folk fra våre nære distrikter stoppe opp og granske dette over 100 år gamle klenodiet av et bilde. Kanskje kan det bli et fragment å ta med når vi skal skrive bind 7 av Kristiansunds historie.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags