«Palestina»? – tilsvar til Georg Panzer

Av
DEL

MeningerI TK 01.12. kommer Georg Panzer (G.P.) med noen merknader til meg. Må først få presisere at begrepet «Palestina» har bare vært et kallenavn på territorier og mandatområder. «Palestina» er ikke og har aldri vært en etablert stat. Disse realitetene må ligge til grunn i debatter. Hvis ikke blir debattene urealistiske og mer forvirrende enn klargjørende.

Området vest for Jordan-elva, Judea og Samaria, begynte Jordan i 1950 å kalle for «Vestbredden». Jødene tok herredømmet over dette området i en forsvarskrig i juni 1967. Ønsker vi å kalle det for «okkupasjon» må vi være klar over at det ikke dreier seg om en «ulovlig okkupasjon». For landområdene fikk Israel tildelt i henhold til internasjonal lov 24. juli 1922. Før Israel fikk kontrollen over sitt tildelte område okkuperte Jordan områdene Judea og Samaria. Men det var en «ulovlig okkupasjon» siden det var jødene som hadde fått tildelt den legale rettigheten, ikke Jordan. Dr. Jacques Gauthier, en av verdens fremste på internasjonal lov og rett, beskriver ikke jødenes kontroll over folkerettslig tildelte landområder som «ulovlig okkupasjon».

Vi vet at området Judea og Samaria, («Vestbredden») aldri har vært en «Palestina»-stat. Påstander om israelsk «okkupasjon» av en stat som ikke eksisterer kan ikke bli noe annet enn en konstruert lære.

I år 135 ble noen udefinerte områder i Midtøsten, dels som Levanten, kalt «Provinsen Syria-Palæstina.» Assisterende generalsekretær for Den arabiske ligaen Akmad Shukeiriuttalte til FNs sikkerhetsråd i 1956: «Det er alminnelig kunnskap at Palestina ikke er noe annet enn det sørlige Syria.» Forsøk på å bevise en «Palestina»-stat, når den skal ha blitt opprettet, hvor grensene går og hva hovedstaden het er en håpløs oppgave. Likevel holder mange urokkelig fast på (vrang-) forestillingen om at begrepet «Palestina» definerer en stat.

Domstoler kan uttale seg forskjellig, alt etter hva de legger til grunn, men de kan ikke endre internasjonal lov av 24.07.22. Allerede en uke etter ga begge kamrene i Kongressen i USA sin tilslutning til jødenes tildelte rettigheter på sitt gamle hjemland. Og 3. desember 1924 stadfester USA jødenes legale rettighet til områdene mellom Jordan-elva og Middelhavet. I stadfestelsen inngår Balfourdeklarasjonen med forordet. Araberne fikk områdene omkring.

FN er ikke et internasjonalt lovgivende organ, eller med autoritet til å endre/oppheve internasjonale traktater. I FNs generalforsamling sitter 57 islamske land som har organisert seg i en egen organisasjon innad i FN, OIC (Organisasjon for islamsk samarbeid). Ett mål er å utslette Israel og opprette en «palestinsk» stat. OIC kommer jevnlig med forslag i FNs generalforsamling som strider mot den etablerte folkeretten, men som de likevel etter iherdig lobbyvirksomhet får flertall for. Da er det viktig å være klar over at FNs generalforsamling ikke fatter bindende vedtak, men produserer bare resolusjoner, uttalelser.

FNs Sikkerhetsrådets resolusjon 242 av 22. november 1967 om Israels tilbaketrekking, fra områder de kontrollerte etter seks dagers krigen i juni, er dessverre ofte sitert feil. Til og med i den nye historieboka for videregående skole, «Alle tiders historie» side 549 er resolusjon 242 sitert og omtalt feil. Sikkerhetsrådet brukte fem og en halv måned på å komme fram til den endelige teksten. Sovjet og araberne insisterte på at Israel skulle trekke seg tilbake fra «alle områdene» de kontrollerte etter krigen, tilbake til våpenhvilelinjen fra 1949. Men kravet ble avvist av Sikkerhetsrådet. Sluttresultatet ble en formulering som sier at Israel ikke skal trekke seg tilbake fra «alle områdene», men fra noen «områder» og ikke mer enn at de kan leve innenfor «sikre og anerkjente grenser». Alle 51 land i Folkeforbundet inklusiv Norge anerkjente Israels grense mot øst langs Jordan-elva og mot vest Middelhavet.

Israel har trukket seg tilbake i samsvar med resolusjon 242 og Folkeforbundets pakt.

Interessant også at G.P. nevner Bibelen. Begrepene «Palestina», «palestiner» og «Vestbredden» står ikke en eneste gang verken i Bibelen eller i Koranen. Men Israel derimot står 889 ganger i Bibelen, og Judea og Samaria 169 ganger. I dag står Samaria også på skilter i Israel. I Koranen står Israel 39 ganger. Jerusalem står ikke en eneste gang i Koranen, men 723 ganger i Bibelen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags