Endelig punktum for reversering

Av
DEL

LeserbrevI disse dager vedtar Stortinget en rekke saker om kommune- og regionreformen. Med dette settes endelig punktum for alle spekulasjoner om reversering.

Mange kommuner er kommet godt i gang med å danne nye fellesskap med nabokommunene. Det er ingen tvil om at kommunereformen kommer til å fortsette i årene som kommer. En av grunnene til det, er folks stadig økende forventninger til kvalitet og omfang på kommunale tjenester.

Kommunene og fylkene skal først og fremst levere gode tjenester til innbyggerne. Alle skal ha tilgang til like gode tjenester uavhengig av hvor de bor i landet. Men de færreste av oss er villige til å betale mer for tjenestene. Det viste valgresultatet i høst ganske klart. Arbeiderpartiet gikk til valg med en trussel om en kraftig skatteøkning for å finansiere dette. Det sa velgerne kontant neitakk til.

For kommunene er det selvsagt en utfordring at vi stiller stadig større krav, samtidig som vi ikke vil betale mer, hverken i form av økte skatter eller egenandeler. Forskningsprosjektet «Den krevende borger», viser, ikke så overraskende, at innbyggerne er mer opptatt av tjenesteleveransene, enn av beslutningsprosesser og lokaldemokrati. Vår tillit til kommunene henger sammen med om vi opplever at vi får et godt skoletilbud til barna, høy kvalitet i barnehagen, og gode sykehjem. Vi har et nært forhold til tjenestene, men ikke til hvordan de finansieres.

Når kravene til tjenestene øker, forsterkes også presset på fylker og kommuner for mer kompetanse og innovative og kostnadseffektive løsninger. Kommune- og regionreformen handler mye om å skape forståelse for at økte forventninger til kvalitet betyr at man må prioritere, effektivisere og tenke nytt.  Mange kommuner har hittil løst slike utfordringer gjennom en rekke interkommunale samarbeid.  Flere har helt klart overdrevet bruken av disse, og opplever nå at mye blir ineffektivt og at det er et demokratisk problem når så mange av tjenestene er unntatt reell politisk kontroll.

Med kommunereformen føres makten tilbake fra de interkommunale selskapene til de folkevalgte. Det blir kanskje færre folkevalgte pr innbygger, men til gjengjeld får de reell innflytelse på tjenestetilbudet i større og mer leveringsdyktige kommuner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags