Norske klimabidrag

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det er ikke klimakrise, ennå; men det er en klimautvikling, og den er ute av kontroll! Ketil Strand Andersen nevner i innlegg at Norge – med mindre enn én promille av den globale folkemengden – «står for mindre enn 0,5 prosent av verdens utslipp av CO2». Er våre utslipp da ca. 5 ganger det globale gjennomsnittet?


Utvinning og transport av olje og naturgass – som brukes i andre land – bidrar mye til de norske CO2-utslippene. Med veldig mye naturgass fra egen og norsk sokkel, har britene lagt om mye av sin kraftproduksjon fra kullfyring til gassfyring: Med det har det landet redusert sine CO2-utslipp ca. 40 prosent, fra 1995 til nå! Dermed er den store eksporten av naturgass viktig norsk bidrag til reduksjon av CO2-utslippene i Vest-Europa!

Heller ikke gassfeltene under Nordsjøen og utenfor Midt-Norge er som Sareptas krukke: Frigg-feltet på norsk side av sokkelgrense er allerede tømt for utvinnbar gass, og dette gjelder vel for flere felt på britisk side? På sikt må vel britene ty til «langreist» gass fra Barentshavet i temmelig dyr rørledning, eller L.N.G. fra et antall anlegg som det på Melkøya ved Hammerfest?

Denne framtidsutsikten er vel årsak til at britene nå satser på vindkraft, med utplassering av mange vindmøller også på Doggerbank langt ute i Nordsjøen. Den vindkraften som bygges ut på land blir angivelig billig; men i «vindkraftlandet» Danmark har det vist seg at produksjonen av vindkraft blir temmelig ujevn.

Det er nå lagt flere kraftkabler med stor samlet kapasitet mellom Danmark og Norge. De leder mye vannkraft til Danmark i tidsrom med svak vind der, og mye vindkraft til Norge i tidsrom med sterk vind. Det er også lagt en mye lengre stor kraftkabel til/fra Nederland. Det legges nå lange og store kabler til/fra både Tyskland og England, mens planlagt kabel til/fra Skottland er satt på venteliste.

Det ser ut til at de store industrilandene Tyskland og Storbritannia – så vel som vesle Danmark – blir avhengige av sterke kabelforbindelser til vannkraftlandet Norge, hvis og når de legger om fra «fossil» til utslippsfri og væravhengig kraftproduksjon. Da må det nok legges minst dobbelt så mange store sjøkabler, og det må bygges et antall «balanse-kraftverk» ved sidene av eksisterende kraftverk, i Telemark, i Agder og på Vestlandet.

I rapporten «Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk» er de nye som er antydet lengst nord i Sogn, med 1400 MW kabel ut gjennom Sognefjorden, vestover til Shetland, og videre til Skottland. Mulig alternativ er å legge kabelen fra Sognefjorden direkte til Peterhead i Skottland, og legge en «ekstra» kabel ut gjennom Nordfjord og via Shetland til nordkysten i Skottland.

Da må det bygges et nedre og et øvre pumpekraftverk, mellom stort og lavtliggende basseng i Stryn og det høytliggende Rauddalsmagasinet i Skjåk. Og så må vernevedtaket for Strynevassdraget – fra 1993 – oppheves. På denne måten blir nye pumpekraftverk og «effektverk», som nødvendige deler av kombinasjon med mye vindkraft i andre land omkring Nordsjøen, nytt stort norsk klimabidrag. Det må vel «ofres» enda mer vassdrags-natur på Vestlandet, for å få klimautviklingen under kontroll?

Med kraftkabel ut gjennom Sognefjorden og eventuelt også ut gjennom Nordfjord, vil vel den nye hovedledningen mellom Sogn og Sunnmøre lede kraft sørover heller enn nordover. Da blir det vel nødvendig å bygge ut enda mer vindkraft på Mørekysten, eller oppheve vernevedtak så også Raumavassdraget kan bygges ut!

Jo Heringstad (Pensjonert skogingeniør)

Adresse: Måltrostveien 5, 1430 Ås.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken