I Norge har vi ikke noe uavhengig klageorgan på uærlige og dårlige advokater. Vi får beskjed om å henvende oss til Advokatforeningens disiplinærutvalg, men det er jo som å la bukken passe havresekken. Der sitter det tre advokater og bytter på å vurdere klagene på hverandre. Hvordan kan Norge og justiskomiteen være bekjent av dette? Vi er et av de få landene i verden hvor en ikke kan etterprøve hva som har skjedd under en rettssak. De fleste andre land har enten opptaksutstyr eller stenografer. Norge har ingen av delene.

På den måten kan advokater og dommere drive sin egen butikk hvis de skulle ønske det.

Vi er mange som får dommer hvor dommeren unnlater å kommentere bevis som er lagt fram og vitneførsel som er ført. Vi vet ikke om dommerne er late eller korrupte, men for oss blir det det samme.

Det ble bestemt at det skulle være innført opptaksutstyr i rettssalene innen januar 2008. Det er ennå ikke gjort. Det skyldes på penger. Det er ikke troverdig. For hvordan kan det ha seg at land som Thailand, Sverige og Spania har økonomi til slikt utstyr.

Mennesker som ennå ikke har vært del av en rettssak vet ikke hvor dårlig det står til med rettssikkerheten i Norge.

De har krav på å få vite det.