Desember er noe mer- eller?

Av
DEL

LeserbrevEn kveld i desember med fulle butikker. Mange er på jakt etter julegaver til sine kjære som ikke ønsker seg noe for de har alt. Det skal i sannhet oppfinnsomhet til å finne en passende julegave. Nisser har de sikkert nok av. Hva med en engel? For desember er noe mer enn dansen rundt gullkalven. Derfor betaler folk gjerne flere hundre kroner for å gå på advents- og julekonsert. Artistene fyller kirkene og tilhørerne får høre om Josef, Maria og det lille barnet i krybben. Mange synger til og med de gamle, kjære julesangene. For desember gjør noe med oss. Borgerne setter det religiøse rom på gløtt og minnes barndommens jul, minnene, tradisjonen og alle forventningene.

Når vi i forbindelse med høytiden blir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er av betydning og er vevd sammen i vår jul. Derfor ønsker vi ikke noe patentsvar. Og hvis det fantes ville vi ikke høre det!

Det er særlig i desember kontrastene blir synlige. Det merker vi tydelig. For mange strekker ikke pengene til. Og en del hopper nok av forbrukerkarusellen da desember må være noe mer. Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere.

Men desember er noe mer enn forbruk! I kirkelig sammenheng er førjulstiden en tid for anger og bot. Boten har vel en heller en liten plass i våre juleforberedelser. Vi kan til nød gå med på å redusere forbruket noe, for det er visse grenser for feiring. Men å snakke om dom, å gjøre bot og melde seg ut av desembervirkeligheten er en fremmed tanke for de fleste av oss. Julemåneden er i sannhet ikke er noe for amatører. Ifølge undersøkelser opplever 38 % kjøpepress. Og altfor mange bruker kredittkort. De ser ikke fram til januar og ubetalte regninger. Desember har i sannhet blitt forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest. Vel å merke- for dem som har råd til å henge med. For det blir stadig flere som ikke har anledning til å delta i festen.

Jeg tror det er viktig å gi plass til både anger og sorg, jubel og glede nå i desember. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter i hele dets mangfold. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet!

Det er så mye rundt omkring nå i desember med økt kjøpepress og stort forbruk!

Men det er også noe inni, en stall med krybbe og et lite barn.

Desember gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår. Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.

Det er noe eget med barnet. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas forteller det.

Den norske kirke og kristne frimenigheter har ikke monopol på jula. Det er derfor viktig ikke gi noe endelig svar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende. Og dårlig samvittighet er noe vi nordmenn har nok av ellers i året. Er det noe vi ikke trenger fra kirken, så er det dårlig samvittighet. Barnet står sentralt i julehøytiden. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Det er det vi som er hans etterfølgere ikke klarer. Vi er låst fast i gamle problemstillinger og våger ikke å gå inn i et nytt og ukjent landskap med et åpent sinn. Kanskje skulle vi for å kunne møte den religiøse lengsel erklære de dogmer som ikke fremmer toleranse og kjærlighet for døde? Da ville muligens religiøsiteten vare mer enn en måned i året?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags