Faktafeil om jordbruksforhandlingene

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevTidens Krav skriver om jordbruksoppgjøret i lederen sin lørdag 6. mai. Det er behov for å presisere noen av påstandene i kommentaren.

En påstand er at bøndene er tilbudt høyrere inntektsvekst enn andre grupper. Det er feil. I årets jordbruksoppgjør forhandler landbruket og staten om en jordbruksavtale for 2018. Inntektsutviklinga for andre grupper er av Statistisk sentralbyrå anslått til 3,1 prosent fra 2017 til 2018.

Det utgjør i gjennomsnitt 16.000 kroner per årsverk, mens staten tilbyr bøndene 2,25 prosent økning i inntekt i samme periode. Det er 8.100 kroner per årsverk, altså halvparten av det andre grupper er venta å få i samme periode. 

Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å øke lønnsomheten i landbruket. Å ha et landbruk i hele Norge skaper også betydelige fellesgoder. Trygg og god kvalitetsmat, levende lokalsamfunn, åpne landskap og 90.000 arbeidsplasser i verdikjeden for mat. Stortinget vedtok nylig en ny landbrukspolitikk med et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper. Inntektsgapet reduseres ikke med prosenter, men med ei kronemessig lik inntekt. 1 prosent av et lite tall er som kjent mindre enn 1 prosent av et stort tall. I jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør forsøker vi å redusere dette gapet ved å øke inntektene per årsverk med 31.700 kroner.

Lederartikkelen kommenterer også årets tilbud fra staten opp mot resultatet av fjorårets jordbruksforhandlinger. Det blir som å sammenlikne epler og pærer. Hvert jordbruksoppgjør er unikt, med vidt forskjellige utgangspunkt. I år avviste Stortinget regjeringas landbrukspolitikk og vedtok en ny politikk to uker før oppgjøret starta. Jordbruksoppgjøret skal også blant annet ta høyde for å dekke den generelle kostnadsveksten i samfunnet. Kostnadsveksten er forventa å bli langt høyere i 2018 som er det året vi forhandler for, enn tidligere.

Stortinget har også vedtatt å øke den norske matproduksjonen på norske ressurser. Da må det lønne seg å drive matjorda på gårder av ulik størrelse over hele landet. Det er en ressurs som kommer fellesskapet til gode. Vi ser at betydelige jordbruksarealer går ut av drift, og dette er ei utvikling Norges Bondelag ønsker å snu i årets jordbruksoppgjør. Skal vi snu utviklinga, må vi gjøre det lønnsomt for bonden å produsere mat. Det kommer vi til å kjempe for i jordbruksforhandlingene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags