Vi er nå inne i en forandring og omveltning som aldri har skjedd på jorda, som også har negative sider og som vil gi alvorlige «senskader». For i løpet av forrige århundre har vi tatt spranget fra å leve i naturalhushold til å bli et verdensomspennende industrisamfunn der kroppsarbeidet i økende grad blir gjort av robotstyrte maskiner. Resultatet blir fravær av sunt kroppsarbeid og en økende arbeidsledighet, spesielt blant unge. Dette har vi langt på vei unngått i Norge ennå på grunn av vår oljerikdom. Men i Sverige er nå hver fjerde ungdom arbeidsledig og i Sør-Europa annenhver.

Vår krevende oppgave er nå hvordan bygger vi et samfunn etter oljen. Og hvordan forbereder vi våre unge på denne omstillingen? Når vi kan bruke 30 millioner på ørnen på Smøla, så viser det at det ikke er penger vi mangler, men en større forståelse og vektlegging på barn og unges framtidige behov.

Vår store utfordring blir da å kunne legge til rette for barn og unge i naturen slik at dette kan få dem ut fra datamaskin og smarttelefoner i hjem og skole frivillig, og gi dem en best mulig kombinasjon av trim og sosialt liv i frisk luft.

Den kjente skihopper og idrettsleder Ingolf Mork forsto dette. Og da han som leder i Nordmøre og Romsdal Friluftsråd, planla et statlig friluftsområde på Rangøya i Averøy, var han mer framsynt enn de fleste. Han forsto at her måtte

vi legge til rette i naturen på en ny og mer framtidsrettet måte slik at sunne friluftsaktiviteter ble gjort tilgjengelig for alle målgrupper. Men så døde han «midt i svevet», og vi som bor her, måtte fullføre prosjektet. Og det har vi nå gjort, og vi vil ha en formell åpning av området 27. og 28. juni.

Nå har et nedlagt og gjengrodd småbruk blitt til en opplevelsesbase med sandvolleybane, ballslette, fiskeplasser, utsiktsplasser og badeplasser, samt parkeringsplasser for bil og fire sanitæranlegg som alle fritt kan bruke. I tillegg til dette har vi fått på plass en sykkelstall med 25 sykler av mange slag og et sjøsportanlegg med seilbåter, robåter, kajakker og kanoer, som alle kan ha tilgang til.

Det store spørsmålet er nå hvordan skal dette kunne drives på en sikker måte. Å drifte sandvolleybane og ballslette med mer er problemfritt. Da er «Moldemodellen» der alt kan brukes uten betjening god nok. Og langt på vei kan dette gjelde sykler og andre landbaserte aktiviteter også.

Men på sjøen kan ukyndighet bety liv eller død i et område med stor trafikk

av motorbåter, skiftende værforhold og lave sjøtemperaturer. Å drive dette uten kvalifiserte ansatte, som er i stand til bruke både hjerte og hjerne og er til stede hele sommeren, er helt uforsvarlig.

Idealistiske unge som har gått på folkehøyskole eller idrettslinjen på videregående, er godt egnet til dette, det har vi allerede erfaringer med. Det store spørsmålet blir hvem som kan stille med lønnsmidler til dette veldig gode formålet. Til vår store glede er det nå endelig en god løsning i sikte.

Jeg tror nå at det for første gang i historien kan bevilges penger til dette direkte fra statsbudsjettet. For nå har våre statlige myndigheter fått meget alvorlige forskningsresultater på bordet, som de ikke har hatt før. Der er konklusjonen: «Fire av ti unge og eldre nordmenn er ensomme. De risikerer et dårligere liv og en tidligere død. Og nå slår helseminister Høie ensomhetsalarm». På spørsmål om hvordan ensomhetsproblemet skal løses gir Høie til svar: Ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent.

Medisinen mot dette store folkehelseproblemet er altså ifølge regjeringen å skape møteplasser. Og ifølge kulturminister Widvey er frivillige bærebjelken i samfunnet. Hva innebærer så det? «Erklæringa har vore på høyring, og vi har no vedteke den etter innspel fra frivilligheita sjølv. Erklæringa handlar om samspelet mellom regjeringa og frivillig sektor. Om korleis vi skal jobbe for å få dette betre til.»

Det som nå realiseres på Rangøya friområde, må være midt i blinken for det som statsrådene etterlyser. Men skal dette kunne oppfylle de krav de må stille, må vi ha en kommunal plan med flere slike baser som dekker Averøys behov slik at belastningen blir fordelt. Tilbudene må være innen gang- og sykkelavstand for alle averøyinge og på alle vis ha høy nok kvalitet.

La oss få på plass en «averøyplan» som vi alle kan stille oss bak. På tvers av alt som skiller, kan dette samle både gamle og unge bokstavelig talt i Guds frie natur.