Humanistisk misjonering?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet er pussig at Dordi Skuggevik blir så provosert av ett besøk fra Human-Etisk Forbund (HEF) i løpet av ungdomsskolen. Jeg kan trøste henne med at skolebesøk er en svært liten aktivitet for HEF, og at mange kommuner ikke tillater informasjon om konfirmasjonen i skoletiden fra verken HEF eller kirkene. Jeg regner med at Skuggevik gav sine elever en grundig innføring i kirkelig konfirmasjon, og dens fortreffelighet de øvrige timene gjennom ungdomsskolens tre år.

Human-Etisk forbund ble stiftet i 1956, Hedningesamfunnet er en egen organisasjon etablert i 1974, og har aldri vært en del av HEF, dette kunne Skuggevik enkelt sjekket selv.

HEF har ikke misjonering som formål med Humanistisk konfirmasjonen, faktisk tillater vi ikke konfirmantene å bli medlem i HEF før de er 15 år. Konfirmasjonskurset oppmuntrer til selvstendig tenkning og refleksjon innen temaer som livssyn, humanisme, kritisk tenkning og menneskerettigheter. Til sammenligning omtaler Den norske kirke selv selv sin konfirmasjon som «erfare, reflektere rundt og bli styrket i troen og sin tilhørighet til kirken … og kirken bekrefter at den unge er døpt til liv i Kristus».

HEF jobber for en sekulær stat som ikke gir fordeler eller diskriminerer på bakgrunn av religion og et samfunn med plass til alle. Blant våre viktigste saker er derfor ikke-diskriminerende offentlige tilbud – skole, helsevesen, militæret, universitet etc – dette arbeidet er hverken arrogant eller misjonerende – og har stor støtte i befolkningen.

Det sekulære humanistiske livssynet (også kalt Human-etikk) er basert på menneskelig erkjennelse og filosofi opp gjennom en lang historie. Noen av tenkerne har vært religiøse eller inspirert av religion – andre i sterk opposisjon til religionen. Alle har de stått i en historie og virkelighet som preget deres tenkning – de var filosofer, teologer, forfattere, politikere, professorer prester, biskoper med flere. Mye av tenkningen er integrert i de kristne tradisjonene, som jo følger samfunnets utvikling. Det ser vi i disse dager ift. likekjønnet vigsel og kvinnelige prester og biskoper.

Borgerlig vigsel og gravferd finnes allerede. Det virker ikke realistisk med borgerlige/offentlige navnefester eller konfirmasjoner – selv om det kan være ønskelig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags