Tusenvis av soldater må levere inn sine våpen

Are Tomasgard.

Are Tomasgard.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det har oppstått en diskusjon om hvor mange soldater Heimevernet har. Særlig ble dette aktualisert etter høringen 21.03.2017 som handlet om Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og forsvarets objektsikring. I denne høringen uttalte forsvarsministeren at det ikke var reelle reduksjoner i heimevernstyrken, men at styrken var «tilpasset» til det antall soldater som faktisk var oppkledd.

DEL

LeserbrevTall jeg nylig har innhentet fra heimevernstaben, viser at det pr. 24. mars 2017 var over 41.000 soldater disponert i styrkestrukturen i Heimevernet. Alle disse har uniformer og våpen utlevert/tilgjengelig. Antallet inkluderer det faktiske antallet soldater i innsatsstyrkene og områdestrukturen i Heimevernet.

Tidligere har vi hørt framtredende politikere hevde at reduksjonene i Heimevernet kun handler om såkalte «papirsoldater» og at det reelle antallet heimevernssoldater er det samme etter at tallet i planverket er redusert fra 45.000 til 38 000 heimevernssoldater.

Reduksjonen på 7.000 soldater går langt utover det noen har forsøk å betegne som «papirsoldater». Også begrepet «tilpasse» blir for trangt når en skal forklare reduksjonen; og selv med en slik argumentasjon, skulle fremdeles Heimevernet bestått med 41.000 soldater i planverket. Spørsmål som også må besvares, er hvorfor ambisjonsnivået på 45.000 soldater som opprinnelig lå i planverket (LTP 2013- 2016) ikke ble fulgt opp i planperioden? Hvordan kunne en ende ut med 41.000 soldater når det vedtatte planverket slo fast at Heimevernet skulle ha 45.000 soldater? Hvem skapte de såkalte «papirsoldatene»?  

Innen kort tid må flere tusen heimevernssoldater i hele landet levere inn sine våpen og uniformer som en følge av de vedtatte reduksjonene i heimevernstyrken. Dette virker lite logisk tatt i betraktning det trusselbildet vi står overfor. Heimevernets evne til å reagere raskt handler om å være der hvor de faktisk skal operere. Derfor er det viktig at vi har et landsdekkende Heimevern med evne til å møte militære eller hybride situasjoner i hele landet.

Reduksjonen av Heimevernet er heller ikke betryggende med tanke på klimaendringer som gir villere og våtere vær med flommer, ras og andre hendelser i hele landet. Heimevernets støtte til det sivile samfunnet er en svært viktig del av totalberedskapen i landet vårt. Et mindre Heimevern betyr også lavere evne til å bidra når samfunnet rammes.

Selv om antall soldater ikke forteller alt, er det likevel vanskelig å komme unna at en reduksjon fra 45.000 til 38.000 heimevernssoldater utgjør en betydelig svekkelse av landets totale beredskap. En reduksjon på 15 % av soldatstyrken er dramatisk. Det viktige og alvorlige i situasjonen er likevel at regjeringen ikke ønsker å beholde det Heimevernet vi har i dag til tross for at situasjonen rundt oss er mer uforutsigbar enn på lenge.

Det er også stor forskjell på en styrke med 41.000 soldatene Heimevernet har i dag og til en styrke på 38.000 soldatene som Heimevernet må tilpasse seg dersom stortingsflertallet opprettholder sitt vedtak. Et vedtak som med bakgrunn i tallene jeg har innhentet – kan ha blitt fattet på manglende faktagrunnlag. Konsekvensen av vedtaket er at heimevernstrukturen må reduseres. Mange heimevernsområder og heimevernstropper må slås sammen eller legges ned. Deler av landet vil ikke lenger ha Heimevernet i sitt nærområde.

Vedtaket om 38.000 soldater er nå et øvre tak for Heimevernet framover. Samtidig har erfaringer vist at tallgrunnlaget som vedtas av Stortinget i forsvarets langtidsplaner på ingen måte gir noen garanti for at det følges opp med tilstrekkelige bevilgninger i planperioden. Ut fra det som skjedde i forrige planperiode er det grunn til å være bekymret for en fortsatt reduksjon av Heimevernet.

Til slutt minner vi om at Stortinget også har vedtatt å legge ned Sjøheimevernet, som nå er under avvikling. Det er ingen grunn til å bli tryggere av den grunn heller!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags