Grensejustering vs. deling av Gjemnes

Øyvind Silset.

Øyvind Silset.

Av
DEL

LeserbrevI Tidens Krav 3.11. leste vi at Jenny Klinge m.fl. sitt forslag om endring av Inndelingslova, slik at der kommuner ikke er enige i ei grensejustering mellom dem, skal saken avgjøres i Stortinget, nå har nådd fram i prosessen til høring i Stortinget. Vi i "Fagerligruppa" i Gjemnes som består av medlemmer fra alle hoveddelene av kommunen (ytre, midtre og indre), vil derfor ønske lykke til med å få til denne endringa, som etter hva forslaget innebærer, vil gjøre Inndelingslova mer demokratisk og derfor enda sikrere og rettferdig overfor befolkningen.

Vi regner derfor med at forslaget om lovendringa får sin høringsrunde bl.a. også i landets kommuner før vedtak. Vi ser og med stor glede på at vår ordfører er tilstede i Stortingets høring på tirsdag. Han vil legge fram situasjonen i Gjemnes, samt prosedere på at søknaden om den såkalte grensejustering av Gjemnes fra Angvik bygdelag, ikke kan behandles som ei grensejustering, da det etter dagens lov må betegnes som ei deling av kommunen!  Poenget er at det er hjemmel allerede i dagens lov, til å avvise søknaden fra Angvika, da prosenten av befolkningen som søkes overført, gjør at dette er ei deling, og ikke grensejustering. Dette går klart fram av loven, samt bl.a. Odelstingsproposisjonen forut for lovbehandlingen som resulterte i endringer gjeldende fra 1.1.2017.

Grunnet det store prosentvise folketallet (25,3 %) som søkes ut av bestående Gjemnes kommune, som har vedtatt å fortsatt bestå som kommune, er ikke saken som ligger til behandling i KM-departementet, ei "grensejustering". Pr. definisjon i "Inndelingslova" dreier dette seg om deling av en kommune, og deling skal for det første behandles i kommunen, samt deretter bestemmes i Stortinget. ... Det stod følgende i TK sin artikkel sist lørdag: "Stortinget har tidligere vedtatt at saker som gjelder flytting av områder med inntil 25 prosent av innbyggerne, skal behandles som grensejusteringssaker og dermed kunne vedtas av departementet, uansett om begge kommunene er enige eller ikke." -sitat slutt.

Så enkelt er det ikke, og det har kommunen selv (ordfører og rådmann) pekt på i sitt brev til KM-departementet etter at de var i møte i departementet i april d.å. Det er nemlig ikke hjemmel i gjeldende lov til kun ved behandling i departementet å flytte grenser mellom kommuner slik at 25 prosent av befolkningen i en kommune "flyttes" over til en annen kommune, så lenge kommunen som mister denne prosenten av befolkninga IKKE har beslutta at kommunen skal avvikles og slås sammen med andre. Gjemnes har tvert imot beslutta at kommunen skal bestå! Lovendringen gjeldende fra 1.1.2017 var gjort for å tilpasse de framtidige sammenslåinger av kommuner, og kan derfor på dette området ikke brukes mot kommuner som ikke har beslutta å avvikles som egen kommune.

Endringen av Inndelingslova som gjaldt fra 1.1.2017, justerte bl.a. prosentandeler for hvor store befolkningsoverføringer som kunne overføres til annen/andre kommune(r) uten at saken vart forelagt Stortinget. Lovendringen skulle for så vidt gjøre det enklere og mer smidig å regulere grensene mellom kommuner, men var klart tilsikta kommuner som beslutta å avvikle sin bestående kommune for at den skulle slås sammen med annen/andre kommuner. I slike tilfeller kan større prosenter føres over til andre kommuner uten stortingsbehandling! Alt dette går klart fram av den gjeldende "Inndelingslova", samt at det er tydeliggjort i Odelstingsproposisjonen som var grunnlaget for lovendringa gjeldende fra 1.1.2017! Sunn fornuft ligger også bak den lovendringen som gjaldt fra 1.1.2017, og nå kan den bli enda mer fornuftig ved det nye endringsforslaget fra Jenny Klinge m.fl..

Ingen må tro at Stortinget forut for 2017 la opp til ei lovendring som kunne resultere i at departementet med et vedtak om noe de betraktet som grensejustering, i realiteten la ned en kommune, direkte eller indirekte! Nedleggelse av nåværende kommune kan bli resultatet for Gjemnes sitt tilfelle, om søknaden fra styret i Angvik bygdelag godkjennes.

Den generelle 10-prosentregelen i "Inndelingslova" for befolkningsmengde som uten Stortingsbehandling kan "flyttes" over til annen kommune, gjelder i utgangspunktet fortsatt!

Med andre ord: Søknaden om "grensejustering" fra Angvik bygdelag ved at indre Gjemnes overføres til nye Molde kommune, skulle vært anbefalt avslått med hjemmel i Inndelingslova allerede da fylkesmannen fikk søknaden på sitt bord. Ja, egentlig avvist av Fylkesmannen, da han burde visst dette var i strid med Inndelingslova. Som Gjemnes kommune (ordfører og rådmann) skrev i sitt brev til departementet: "Angvik bygdelag hadde ikke initiativrett til denne søknaden".

Skulle det likevel mot all sunn fornuft og mangel på respekt for loven skje, må uansett Gjemnes kommunestyre nekte at dette får virkning fra 1.1.2020, og samtidig engasjere (som administrasjonen flere gang har nevnt for Fagerligruppa) topp juristkompetanse for å få et evt. slikt vedtak omgjort. Og en annen viktig ting; hvis kommunestyret finner på å vedta ei sammenslåing av Gjemnes med nye Molde, sitter de allerede klar i ytre Gjemnes med å søke den delen ut igjen av et evt."stor-Molde". De i ytre vil da ha en reell og god sak, og sannsynligvis kunne komme seg ut igjen av et slikt "stor-Molde". Og sett andre veien; Beslutter kommunen å slå seg sammen med kommune(r) nordover; Kristiansund/Tingvoll, vil faktisk indre Gjemnes ha en god sak med å komme seg ut av Kristiansund/Tingvoll.

At så få ungdommer (utenom Ungdomsrådet) i Gjemnes engasjerer seg for å støtte opp under at vi absolutt bør beholde Gjemnes kommune som den er, er for så vidt noe vi i Fagerligrupa er lei oss for, men at det ikke er større engasjement i Batnfjordsområdet forundrer mange av oss i tillegg. Ei delingsgrense beliggende i indre eller mer ytre område, vil selvsagt særlig gå ut over Batnfjordsøra, noe nå også faktisk flere i Gjemnes Høyre ser etter hvert.         

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags