Gjemnes kommune i spill - blir Batnfjordsøra den store taperen?

Per Gimnes i Gjemnes=Nordmøre.

Per Gimnes i Gjemnes=Nordmøre.

Av
DEL

LeserbrevKommunesenteret på Batnfjordsøra er i hovedsak bygd opp etter forrige kommunereform på 1960-tallet. Nå kan utviklingstoppen være nådd og nedturen kan starte.

Dersom Fylkesmann og departement innvilger søknaden fra Angvik bygdelag om grensejustering for å bli en del av Molde Kommune, blir i realiteten Gjemnes Kommune delt i minst to deler.

Indre, som har vært et livskraftig grensesentrum i Gjemnes, har hatt en lignende vekst og utvikling som kommunesenteret, men får etter overgang et større distriktssentrum mye nærmere enn Batnfjord, Eidsvåg, som over tid vil bli en sterk konkurrent til sentrumsfunksjoner som skole, barnehage, handel, kommunal tjenesteyting, osv.

Gjemnes kommune taper 25 prsoent av sine innbyggere og i tillegg til å få en vanskelig økonomisk situasjon, vil Batnfjordsøra få en enda sterkere konkurrent i Hjelset-området som vil bli et sterkt sentrumsområde når SNR er bygd. Med frafall av en fjerdedel av innbyggerne som i dag danner en del av grunnlaget for ungdomsskolen og sykehjemmet/eldresenteret på Batnfjord, blir det neppe behov for, eller økonomi til, nybyggene som planlegges. Når de gamle byggene på Batnfjordsøra og i Angvika er for gamle og utslitte til å brukes, står nyere bygg og ansatte, klare til å ta imot batnfjordingene på Hjelset, og angvikingene i Eidsvåg.

Angvik Bygdelag og Moldes ordfører, samt fylkesmannen vil «helst ha hele Gjemnes til Molde». Om det skulle skje ville det ikke hjelpe for framtiden til de to sentrene i Gjemnes kommune, med de større Hjelset og Eidsvåg, som kommunedelsentre den nye kommunen vil satse på. Angvik og Batnfjord ligger tilstrekkelig nærme (i såkalt komfortabel pendleravstand) og blir ikke prioritert. Da sykehustomt på Astad ved Batnfjord sentrum ble lansert sa Dahl blant annet: "Sykehuset kan ikke bygges langt ute på bygdene, ingen vil bo og arbeide der". Utsagnet burde få flere i Gjemnes til å tenke over sine illusjoner om en lysende framtid i Molde.

I tomtevalgprosessen for SNR lærte vi i Gjemnes at for begge kommunens tomtealternativer måtte det planlegges boligfelt, skole, og barnehage, for en befolkning på et par tusen i gangavstand og sykkelavstand fra sykehuset. Dette blir det samme for Hjelset-området. Store nyetableringer kommer neppe på Batnfjordsøra eller Angvika, til det er avstanden for stor, og det ville også stride mot kommunereformens hovedhensikt, som er sentralisering av offentlige tjenester og tilbud for å oppnå stordriftsfordeler.

Felles bo- og arbeidsmarked, som er et mye brukt slagord i kommunereformen, betyr ikke at arbeidsplasser og boligområder blir spredd utover bygdene. De nye store mer effektive kommunene blir ikke mer robuste av det.

Når et bygdesentrum ligger tilstrekkelig langt fra region- eller kommunesenter, kan det ofte overleve sentraliserende omorganiseringer av kommuner, regioner, fylker, dersom innbyggere, næringsliv, og politikere/offentlig administrasjon samarbeider for å oppnå det.

I Batnfjord, som har vært et kommunikasjonsknutepunkt i hundrevis av  år, ble valget til kommunesenter for dagens kommune den viktigste starten på vekst og utvikling. Med ny høyhastighetsvei utenom Batnfjord sentrum, og et Hjelset som blir tilført større vekstimpulser enn vi i dag ser rekkevidden av, i komfortabel pendleravstand (10-15 minutt med buss), kan Batnfjord lide samme skjebne som mange tidligere bygdesenter i Norge - stagnasjon og tilbakegang.

Angvika har også vært et kommunikasjonsknutepunkt med sin båt-/fergeforbindelse over Tingvollfjorden. Dugelige familier har i generasjoner stått i spissen for vekst og utvikling som har gitt et sterkt bygdesentrum og samhold. Som utkantbygd i nye Molde kommune vil det mye større bygdesentrum i Eidsvåg (15 min. reiseavstand) raskt overta offentlige tjenesteytende funksjoner som i dag er plassert i Angvik av Gjemnes kommune.

Kan  Gjemnes kommune med Angvik og Batnfjord bli vinnere? Ja, med større avstand til sentrumsfunksjoner i egen kommune enn Molde-alternativet gir, kan begge fortsatt bevare det som hittil er bygd opp og utvikle seg videre. Begge kan profitere på utbygging og vekst i Eidsvåg og Hjelset. Begge kan bevare funksjoner innen kommunal tjenesteyting som i dag.

Angvik kan igjen bli et kommunikasjonsknutepunkt med persontransport over fjorden til  videregående skoler på Tingvoll og i Surnadal, turisthotell i felles eierskap i Angvik og Tingvoll, offentlig kommunikasjon på RV 70/E39, osv.

Batnfjord kan bli et senter for tjenesteyting til egen kommune og SNR-/Hjelset-samfunnet. Som sørligste bygdesenter i Nordmøre kommune, vil muligheten for vekst og utvikling være større enn i dag og også her en garanti for å bevare investeringene kommunen de siste 50 år har bygd opp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags