Sivilarbeiderne

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevTil alle politiske partier. Ungdomsarbeider Inge Rangøy vil med dette utfordre dere. Det har alltid vært dyrt og krevende å få unge i rett spor i livet, å få dem til å unngå misbruk av alle slag og få dem til å fungere godt sammen i sunne og positive aktiviteter i fritida. Og der finne venner for å bli med i utviklende felleskap. For bruken av fritida avgjør mer enn vi ofte er klar over.

Og enda et hakk dyrere er det å lære dem dette på sjøen og i kystnatur, om både sikkerheten og kvaliteten skal være tilfredstillende.

Gleden ved å delta i dette må være så stor at barn og unge velger det frivillig, i konkurranse med et usunt inneliv, som det blir mer og mer av, i en tid der data og smarttelefoner blir smartere og smartere.

Men gevinsten av dette er det viktigste av alt.  Sunne, friske og positive unge som kan bygge opp et godt liv og være med å skape framtidas felleskap i et samfunn som er i stadig forandring.

En veldig viktig og verdifull ressurs i dette arbeidet var sivilarbeiderne. De som i stedet for å avtjene vanlig militærtjeneste kunne velge mellom mange gode formål.

Dessverre er dette nå slutt, til stor skade for ideelt arbeid av mange slag i hele Norge. Og når det av flere årsaker er både dyrere og mer krevende å drive ideelt ungdomsarbeid enn før,- da har vi en kjempestor utfordring.

Statsminister Erna Solberg utfordret både oss og andre på sin nyttårstale i 2015:

«Kjære alle sammen. Noens innsats er ekstraordinær. De er forbilder for oss andre. 2015 ligger foran oss. Nå har vi alle muligheten til å gjøre en forskjell. For naboen, kollegaen, for lokalsamfunnet eller internasjonalt. Mange små handlinger er det som gjør Norge og verden litt bedre. Jeg ønsker hver og en av dere et godt nytt år.»

Kjære Erna! Det finnes samfunnsoppgaver som ikke kan løses på denne enkle måten. Når det gjelder å ta vare på barn og unge og følge dem opp i fritida, da må det et spleiselag til i vår tid.

Ved at frivillige lag gjør den viktigste innsatsen. Lokale bedrifter betaler for utbygging og utstyr og staten støtter økonomisk med signalgivende tilskudd.

I utgangspunktet så burde det siste være en opplagt kommunal oppgave. Men det tragiske er at Averøy kommune ikke kan bidra med noe. Det kommunale budsjettet strekker ikke til noe utenom det lovpålagte. Og det fører til en nesten meningsløs frustrasjon og sinne blant folk.

Jeg vil sammen med mange andre utfordre alle politiske partier på dette området. Vi krever at tapet av sivilarbeiderne erstattes.

Grunnen til at du får dette innspillet fra meg, er at denne avslutningen på din nyttårstale tente en gnist av håp og tro i meg. Og glede over at nestekjærlighet i hverdagen blir verdsatt. Denne avslutningen synes jeg er det viktigste av alt.

Og jeg tar deg på ordet og sender i dag en bønn om at vi også får den økonomiske støtte som kan gjøre vår nestekjærlighet mulig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags