Bud kirke er 300 år

Bud kirke.

Bud kirke.

Av
DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

KUN 99 kr for ALT på nett.

LeserbrevBud kirke ble tatt i bruk i 1717, og vil derfor være 300 år i 2017. Det ønsker vi å markere og feire på ulike måter. Den 11. juni 2017 vil vi ha ei festgudstjeneste der biskop og representanter for fylke og kommune vil delta. Fylkesmannen, fylkesordføreren og riksantikvar Jørn Holme vil være til stede.

Det er kjent at det har vært kirke i Bud før reformasjonen. Kongen avsto grunn til kirkebygg, men det var bøndene som eide den. Sigurd Jorsalfare innførte gravsteder rundt kirkene og kirketiende. 

Reformasjonen kom og all gods og jord som hadde tilhørt katolikkene og Paven av Rom tilfalt kongen. Kongen innførte statskirke. Kong Karl den 12. var i stor gjeld på grunn av krig. Alle kirker i Norge ble solgt. Kirken i Bud ble solgt til herr Must for 600 daler. Han solgte den videre. I Bud var det allmuene som kjøpte kirken.

I middelalderen var Bud annekskirke under Aukra, og siden 1542 hadde Bud kirke egen kapellan, og det har vært prester i Bud kirke sammenhengende etter dette. Den gamle stavkirken ble rammet av lynet og brant opp sommeren 1709, men noe av inventaret ble reddet. Etter en bispevisitas i 1711 ble det bestemt at kirken skulle bygges opp igjen straks. Folket i Bud sørget for tømmeret som også ble tilkjørt.

Den nye kirken ble en korskirke av tømmer. Korskirkene var opprinnelig en gresk-katolsk kirketype som kom via England til Norge på 16-1700 tallet. Byggemåten med hus av lafta tømmer kom fra Øst- Europa i mellomalderen. Allmuen i Bud fikk skjøte på kirken den 28. juli i 1725. Det ble vindu og golv i kirken, og det ble benker. Det var ikke sitteplasser i kirken før dette, folk sto under Gudstjenesten. Det ble innført stolpenger, benkene ble kartlagt og det ble rangering av kirkebenkene. Man kunne se hvilken rang folk hadde etter hvor de satt. Men de som ikke hadde råd til stolplass måtte stå.

Da pietismen var på sitt verste fjernet man all kirkekunst fordi det kunne uroe sinnet og ledet oppmerksmheten bort fra Gud. I dag er altertavlen ført tilbake til sin opprinnelighet. Altertavlen og prekestolen er laget av Lucas Nielsen Gram i 1716-1717.

Den 19. oktober i 1832 slo Iynet ned i taket på kirketårnet. Til alt hell greide soknepresten Ole Ostvald og folket i Bud å redde kirken. Folket ble i dette tilfellet ledet av Peder Martinius Boe. For å redde kirken var det nødvendig å sage over tårnet. Etter brannen måtte man derfor bygge et nytt tårn. Under denne reparasjonen var det, som før fortalt at de åtte søylene midt i kirken muligens ble satt på plass.

Da krigen kom i 1940 ble det bygd festning på Ergan. Her hadde tyskerne forskjellige slags våpen, mitraljøser, vanlige kanoner og luftvernkanoner. Kirka ligger like under denne festningen og tyskerne fant snart ut at kirketårnet kom i siktelinjen for deres kanoner. Bededagshelga i 1942 ble det tatt en avgjørelse om at tårnet matte vekk.

Kort tid etter ble tårnet revet. Etter krigen ble tårnet satt opp igjen. Dette arbeidet ble utført av firmaet P. A. Inderhaug og E. Skrivarhaug. På tross av at de ikke hadde tegninger å ga etter, greide de a utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. Det var riktignok laget tegninger av tårnet før det ble revet, men disse kom bort på en merkelig måte. Tyskerne hadde nemlig, eller lot som de trodde, at tegningene var kart over festningen. Tegningene ble derfor inndratt, og de som hadde laget dem fikk et kortere fengselsopphold.

Les saker fra din kommune

Her har vi samlet nyheter fra kommunene på Nordmøre:

Kristiansund, Aure, Averøy, Eide, Halsa, Gjemnes, Tingvoll, Smøla, Sunndal, Surnadal, Rindal.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags