Støre bløffer igjen og igjen!

Av
DEL

LeserbrevHan kommer med stadige feilaktige påstander om EØS-avtalen som han aldri forsøker å underbygge. Det hadde han da også fått store problemer med.

Støre som selv lagde EØS-avtalen (ledet forhandlingene den gangen) forsvarer EØS-avtalen med «nebb og klør». Og nok også med sitt politiske liv som innsats.

Det kan vises seg å være en risikosport av de sjeldne. Hans påstander om EØS-avtalens fortreffelighet – og vår avhengighet av den – viser seg nå for all verden ikke å stemme. Påstanden hans om at «EØS-avtalen har tjent Norge godt» er beviselig feil. Vå eksport til EU har gått drastisk ned etter at Støre inngikk EØS-avtalen.

I 1992, før EØS-avtalen, utgjorde Norges eksport til EU 58,2 % (SSB) av vår totale eksport. I 2016 var tallet sunket til 44,5 % (SSB). I 2017 handlet vi for 160 milliarder mer fra EU, enn EU handlet fra oss. Så hvem trenger hvem egentlig? Det er jo EU som får problemer dersom vi sier opp avtalen!

Fakta er at dersom vi sier opp EØS-avtalen, skal frihandelsavtalen, som vi hadde før EØS-avtalen ble inngått, igjen regulere handelen. Det fremgår av EØS-avtalens artikkel 120. Den frihandelsavtalen sikrer tollfrihet for alle industrivarer til EU. Fastlandsindustriens eksport til EU økte med den gamle frihandelsavtalen, mens eksportandelen til de samme EU-landene har sunket etter at Støres EØS-avtale trådte i kraft.

Både Norge og EU-landene er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon WTO. Hensikten med WTO er å sikre en stadig friere handel mellom medlemslandene. Regelverket forbyr derfor Norge og EU å øke tollsatser, eller å begrense importen på ensidig basis, dersom avtalen sies opp. WTO har også en egen avtale for frihandel med tjenester, GATS-avtalen, som forplikter Norge og EU. Uavhengig av EØS-avtalen, finnes det internasjonale handelsregler som EU må respektere. WTO ga i sin tid Norge medhold i den såkalte laksekrigen, der EU hadde lagt ulovlig toll på norsk laks.

Norge selger varer og tjenester som EU sårt trenger. Vi er EUs femte viktigste handelspartner. Og Norge er både en viktig leverandør, og et kjøpesterkt marked for EU. Derfor har EU all interesse av å forhandle med Norge om en fornyet handelsavtale, dersom vi sier opp EØS-avtalen.

Størstedelen av eksporten til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.

Det Norge kjøper fra EU er derimot for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza, til biler og maskiner. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet. EU har ingenting å vinne på bygge opp tollmurer mot Norge.

Da Støre fremforhandlet EØS-avtalen tidlig på nittitallet, var den tenkt som en overgangsløsning før et EU-medlemskap for Norge og de andre EFTA-landene. EØS-avtalen ble konstruert som et middel for tilpasning til EU – ikke med et mål om å skape en varig og balansert handelsavtale. Nye forhandlinger med EU – med andre forutsetninger – vil garantert gi Norge en bedre og mer likestilt avtale.

En ny handelsavtale med EU ville erstatte EØS-avtalens frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, og med likeverdig markedsadgang mellom Norge og EU for varer og tjenester. Da kan også tollvernet for landbruksvarer igjen styrkes.

Både amerikanske, kinesiske, japanske og sveitsiske selskaper selger i dag varer og tjenester til EU helt uten noen EØS-avtale. Et eksempel på at EØS-avtalen ikke utgjør noen forskjell for handelen, er utviklingen i eksport til EU fra Norge og «utenforlandet» Sveits. Eksportkurvene følger hverandre tett, selv om Sveits er utenfor EØS, og i stedet har handelsavtaler med EU.

Storbritannia melder seg ut av EU i mars 2019. Storbritannia er i dag det største eksportmarkedet for norske varer. I 2015 utgjorde Storbritannia 25,4 prosent av norsk vareeksport til EU. Når britene nå forlater EU, flytter altså en fjerdedel av vår eksport ut av EU. Storbritannia er dessuten det største markedet for norsk leverandørindustri. Den oljebaserte leverandørindustrien er Norges største, med 160 000 ansatte og en årlig eksport på 180 milliarder kroner – og heller ikke den er avhengig av en EØS-avtale.

Kanskje de 7-8 milliardene vi betaler i «kontingent» til EU hvert år gjennom EØS-avtalen, kunne brukes på bedre måter?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags