Et tilbakeblikk på hvordan vi som pårørende opplever at eldreomsorgen har endret seg siden 1980-tallet og fram til i dag i Kristiansund

Av
DEL

MeningerMin far begynte å bli «skral» på 1980-tallet og etter hvert var det klart at han «burde få» heldøgns pleie. Etter en liten «kamp» (omtrent som en oppvarming i forhold til dagens «kamper» om omsorg), fikk han plass på Frei sykehjem. Der var han fram til han døde i februar 1990. Han fikk kjempefin omsorg og pleie, og vi pårørende ble alltid tatt godt vare på og ble holdt løpende orientert om hans helsetilstand.

Midt på 1990-tallet kom min mor fram til at hun ikke greide å være hjemme alene lenger så hun (vi) søkte plass på det som den gang var Frei Aldersboliger, og hun fikk plass, 83 år gammel.

På aldersboligene var det den gang aktivitører, det var vevestoler av ymse slag, strikking og hekling og andre aktiviteter «hele tiden». Det var felles frokost, felles middag og felles kveldsmat for dem som ønsket det.

Senere ble aldersboligen bygget om til omsorgsboliger, og hvor vellykket det var/er vet jeg ikke – min mor ble pleietrengende og fikk plass på Frei Sykehjem fra tidlig på 2000-tallet.

Hun fikk MANGE gode år også der, med fin pleie og omsorg og som med far fikk vi pårørende fin og god oppfølging.

Takk til både politikere, administrasjon og alle de «varme hendene» som hjalp oss med at mor og far fikk den fine tiden i sin alderdom.

SÅ går tiden og min svigerfar blir «skral». Etter hvert får svigermor kranglet/grått seg til avlastningsplass på Rokilde. Han var dere flere ganger og delte rom hver gang (min mor og far hadde enerom på Frei). Den siste gangen han var der, vinteren 2011, var han uheldig og falt i spisesalen. Sykehuset neste og han kom aldri ut derfra i livet. Det var helt sikkert ikke «de varme hendene» på Rokilde sin feil at han ramlet, MEN vi hadde registrert at de var ikke så mange på vaktene lengre og de måtte løpe stadig fortere for å rekke det de mente de måtte rekke. Var det noen politikere som så at de var på feil kurs? – Tror ikke det. Eller ville de ikke se det – flere hadde alt da påpekt at noe var feil med eldreomsorgen.

Så kommer vi fram til 2018 og svigermor begynner å bli «skral». Hun ramler flere ganger og det er inn og ut av sykehuset – en tur innom Stortua opptreningssenter, eller en annen gang en snartur innom Barmannhaugen, for så alle ganger å bli sendt hjem til seg selv – for å klare seg selv. Trygghetsalarm er heldigvis på plass når hun ramler igjen sommeren 2018 og brekker lårhalsen.

Sykehus igjen og deretter Bergan sykehjem. Her får hun fin pleie og omsorg, MEN hun må ligge på korridoren. I enden av en korridor med ett skjermbrett og toalettstol ved fotenden. Klær i andre enden av korridoren med en bokhylle som lagringsplass. Her hadde hun sitt opphold i 16 uker – vi mente at det kanskje kunne være rimelig å anta at ett opphold på korridor i 16 uker ville gi en form for «rabatt» – liten reduksjon i døgn pris, MEN der tok vi feil. Prisen ble den samme som om hun hadde eget rom.

Dette til tross; svigermor trivdes og følte seg trygg, men her kunne hun ikke bli.

Det blir omsorgsleilighet på Barmanhagen. Ikke hadde hun lyst til det og ikke tror vi som pårørende at dette vil gå bra. Hun trenger etter vår vurdering sykehjemsplass, men det kan hun ikke få for det har ikke kommunen

Mens vi opplevde god og uoppfordret informasjon fra kommunen (mest fra Frei), mens mine foreldre var «under deres vinger» opplever vi nå tilnærmet INGEN informasjon! Den beste info får vi når vi henvender oss til Servicekontoret og selv SPØR, men det er ikke like lett å spørre når du ikke vet hva du skal spørre om. I ettertid har vi erfart uvitenhet om så som hvor er boden? Hvor er postkassen – nøkkelen? Hvorfor kommer medisinene på rull? Hvor ofte får hun dusjet? Hva? ...

Hvordan svigermor vurderes av dem som har daglig tilsyn med henne har vi aldri fått vite, unntatt de gangene vi har bedt om en samtale. Grunnen til at det er slik tror vi er at de som har henne daglig må passe på at de ikke gir inntrykk av annet enn at hun «greier seg selv».

I dag sitter svigermor alene i sin «fine» omsorgsleilighet og venter på besøk, hun vil ikke/tør ikke gå ut, og ikke er hun i fysisk stand til å gjøre det heller. Hun må ha hjelp til det meste.

Hjemmehjelp og hjemmesykepleie er innom og gjør helt sikkert det de skal i henhold til instruks. Hva denne instruksen går ut på vet vi ikke – hva er det hun kan forvente av hjelp og hva er det hun må greie selv etc.?

Når vi har søkt om for eks. hjelp til klesvask, så gjelder ikke det hjelp til vask av sengetøy – det må søkes særskilt for. Hvordan kan vi vite det? Nå vet vi det av erfaring.

De «varme hendene» er der fortsatt og vi VET at de fortsatt gjør så godt det er mulig for dem innenfor den instruksen de har. En instruks «diktert» av politikere? Eller av dem som alltid «vet best» og som ikke snakker med pårørende. For vi har også erfart flere ganger i tiden med svigerfar, og ikke minst nå med svigermor, at flere av «de varme hendene» er enige i våre kritiske spørsmål vedr. hvordan opplegget ikke fungerer. De sier: «dere må ta det opp med lederne (politikerne?) vi tør/kan ikke ta det opp – vi må forholde oss til SYSTEMET!?»

Nå er det ikke mulig å takke politikere eller administrasjon, eller hvem det nå er som har bestemmelsesrett i dag og som har ført oss opp i den situasjonen som er innen eldreomsorgen. Hva man skal si om dere vet jeg ikke, og om jeg hadde ord for det er det vel best å ikke si hva man har lyst til å si. Men tusen takk til alle de «varme hendene» som fortsatt er der og som hjelper oss, slik at de som trenger det får den beste omsorg dere har mulighet til å gi.

Jeg vet ikke hvor dette ender, men jeg tror jeg vet at det er våre politikere som må ta hovedansvaret for det som skjer eller ikke skjer innen eldreomsorgen.

Jeg vet at alle som jobber «på gulvet» hver dag og natt yter langt ut over det som kan forventes av dem. Ikke å undres over at sykemeldingene er mange – rart det ikke er flere!

Det jeg vet er at jeg tør ikke å bli så gammel som min mor ble (94 år!) og JEG VIL IKKE BLI SÅ GAMMEL I KRISTIANSUND, dersom det ikke skjer en positiv endring i eldreomsorgen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags