Eldre skal få leve hele livet

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevJeg er redd for å bli gammel og hjelpeløs!

De fleste av oss har hørt noen si det. Noen av oss har tenkt det selv også.

Jeg tror ikke vi frykter alderdommen i seg selv. Vi aksepterer rynkene rundt munnen og de grå hårene på hodet. I hvert fall til en viss grad. Mange av oss ser fram til å få mer tid til å reise eller være sammen med barnebarna. Det vi frykter er at vi ikke kommer til å få hjelpen og omsorgen vi trenger hvis vi blir syke og skrøpelige.

De fleste av oss har jo sett og hørt om eldre som ikke får i seg nok mat, som ikke får hjelpen de trenger, som ikke kommer seg opp av senga eller ut blant folk. Men de fleste av oss har hørt om det motsatte også. Om eldre som får god mat, om eldre som får hjelpen de trenger, som kommer seg opp av senga og ut blant folk.

Det er dette som er utfordringen i eldreomsorgen vår. Kvaliteten på tjenestene varierer for mye. Den varierer mellom kommuner og innad i kommuner. Målet med reformen "Leve hele livet" er at eldre skal få dekket behovene sine, brukt ressursene sine og at vi skal skape et mer aldersvennlig samfunn.  I reformen løfter vi fram 25 gode løsninger og hundrevis av gode eksempler på hvordan kommunene kan sørge for god mat og gode måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Regjeringen har økt bevilgningene til kommunene, ikke minst for å sette dem i stand til å gi gode tjenester til eldre. Vi ser at det gir resultater, blant annet i form av flere ansatte. Foreløpige fra tall Statistisk sentralbyrå viser at det ble nesten 5000 flere årsverk i omsorgstjenestene i fjor. Vi hever også kompetansen til dem som skal ta vare på våre eldre gjennom et kompetanseløft der vi bruker over 1,5 milliarder kroner hvert år.

Men gode tjenester handler om mer enn penger og personell. Det handler også om å gjøre ting på nye måter. Mange sykehjem har nå flyttet middagsserveringen til senere på dagen. Vi vet at eldre på sykehjem spiser lite når måltidene kommer for tett. Når de rekker å bli sultne før middagen kommer på bordet, spiser de bedre, trives de bedre og sover de bedre. Det fører også til roligere dager og netter for ansatte. Dette er bare ett av mange eksempler til etterfølgelse ute i kommunene. Blant de andre er Harstad kommune som har en egen helsestasjon for hjemmeboende eldre, Horten kommune som samarbeider med Bygdekvinnene om å gi ensomme eldre noen å spise sammen med og Tysvær kommune der sykehjemmet og omsorgsboligene har samme inngang som kulturhuset, der det er både kino og bibliotek. Det finnes veldig mange gode løsninger der ute i kommunene. Nå skal vi spre dem.

Vi kommer til å ha et støtteapparat der kommunene vil få støtte i arbeidet med å endre tjenestene og ta gode løsningene i bruk. Kommuner som følger opp reformen vil bli belønnet i øremerkede statlige støtteordninger.

Jeg er sikker på at reformen vil føre til bedre tjenester for eldre.

Jeg håper den også vil føre til at færre frykter å bli gamle og hjelpeløse – men blir trygge på at de kommer til å få hjelpen de trenger, når de trenger den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags