«Lottogevinst» på 76 mill. til Eide kommune

Av
DEL

MeningerTidligere rådmann Per Einar Dyrnes burde henge i glass og ramme på veggen i kommunehuset på Eide for sitt økonomiske genistrek. Da han i 2001 fikk Eide kommunestyre med seg på å plassere salgsgevinsten på Nkr 71 000 000,- for salget av Istad-aksjene, som risikovillig kapital hos fondsforvalterne Pareto og Carnegie.

Dette viser seg i ettertid å ha vært en gullkantet investering der en i 2001 startet med 71.000.000 kr. I tiden 2001–2018 er det brukt til investeringer og drift i Eide kommune 90.922.000 kroner, som er 20.000.000 mer enn en startet med. Når en i tillegg fremdeles har 56.173.187 kr på fondskonti, er det ikke rart at verken dagens rådmann eller revisjonen blir forvirret og får forklaringsproblem. Det er ikke rart at forvirringen blir total når et beløp på 71 mill. i løpet av 16 år har gitt en verdistigning på 76 mill. Ingen kunne vente noe slikt!

Dagens rådmann i Eide, Ole Bjørn Moen, har gjennom mange år hevdet at «Istad-pengene», etter salget av kommunens kraftaksjer i 2000, for lengst er oppbrukt og ikke kan brukes i budsjettsammenheng. Flertallet i Eide kommunestyre har avfunnet seg med dette.

Som enslig svale i Eide kommunestyre har jeg ikke vært villig til å akseptere denne forklaringen. Jeg stilte derfor spørsmål i kommunestyret, uten at ordføreren klarte å gi noe godt svar. Rådmannen hadde derfor senere sørget for at Møre og Romsdal revisjon stilte på budsjettmøtet i desember 2017 for å rydde av veien all tvil om at pengene var oppbrukt. Revisjonen innrømmet at 31. 12. 2016 hadde Eide kommune i dette nullspillet fremdeles et beløp på 80.013.359 på konto hos fondsforvaltere, men at salg bare ville bedre kommunens likviditet, og ikke påvirke kommunens disponible midler i budsjettsammenheng. Dette er feil. Revisjonen burde vite at det var budsjettert med bruk av 3.500.000 kr fra Istadfondet i Eide kommunes budsjett for 2018.

I tillegg har rådmannen i 2018 tatt ut fra fondskonti på 33.000.000 kr til sin drift. Det er ingen vedtatt handlingsregel for Istadfondet. Det betyr at Eide kommunestyre må gjøre enkeltvedtak for hvert uttak fra fondet. Ved starten fikk rådmannen fullmakt til å plassere Istad-pengene til best mulig avkastning og til å disponere kontoen. Det betyr ikke slik jeg tolker dette vedtaket, at rådmannen har hatt fullmakt til å ta ut 33 mill. slik det er gjort i hittil i 2018, uten enkeltvedtak i kommunestyret.

Det er her en slags kulturkollisjon mellom det jeg kaller økonomisk gangsyn, eller sunt bondevett og regnskapsmessige finurligheter som inntrer, slik at det oppstår økonomisk handlingslammelse, som gjør at Eide kommunestyre pådrar seg nettkommentaren: «At i Eide kommunestyre er det rådmannsvelde og nikkedukker».

Jeg utfordret revisjonen i kommunestyremøtet der regnskapet for 2017 var oppe til behandling og sa at revisjonens forsøk på oppklaring i desembermøtet var mislykket. Den virket mer som et forsøk på å tåkelegge og dermed hindre Eide kommune i å bruke sine egne penger, til tjenester til beste for sine innbyggere.

Kopi av mitt innlegg i kommunestyremøtet ble gitt til revisjonens representant på møtet, men det er ikke kommet noe svar på det forklaringsproblemet jeg hevdet revisjonen hadde. Problemstillingen tok jeg opp i et leserinnlegg i lokalavisene i november med tittelen «Skal en bruke Istad-pengene i Eide eller?» Rådmannen har ikke brydd seg med å svare. Det kan tyde på at han, med sin økonomiske forståelse, har problem med å gi et svar.

Jeg har spurt mange, men ingen av de jeg har spurt i kommunestyret har gitt meg noen forklaring, som tyder på at en har forstått revisjonens forklaring, som derfor framstår som en bortforklaring, på noe som heller ikke revisjonen synes å ha forstått. For meg fortoner det seg slik at revisjonen opererer med egne fond, som ikke samsvarer med fondsforvalterne.

Når revisjonen hevder, at Istadfondet ikke er disponibelt i budsjettsammenheng, krever jeg som folkevalgt på vegne av mine velgere, at det blir lagt fram dokumentasjon på de vedtak som er gjort i Eide kommunestyre, som reduserer Eide kommunestyres rett til fritt å disponere de midler som ved siste månedsskifte var på 56.173.187 kroner plassert hos fondsforvalterne Pareto og Carnegie.

Perpetuum mobile effekten Det kan synes som om det har vært en «perpetuum mobile»-effekt (evighetsmaskin) som har forvirret økonomene. En vanlig bankkonto er tom når det innsatte beløp er brukt opp. Aktiv forvaltning med aksjer og fond gir ikke renteavkastning, men har verdistigning på den risikovillige kapitalen. Det er forskjellen og som det synes å mangle forståelse for.

Budsjettet for 2019. Forslaget er ute til høring og jeg gruer meg til årets budsjettmøte. Rådmannens oppgave er å sette formannskapet i økonomisk stand til å legge fram et budsjettforslag for kommunestyret. Denne prosessen har vært så dårlig at budsjettmøtene i kommunestyret har vært en rotete og uryddig prosess der gruppemøter og kommunestyremøte har surret slik, at det i ettertid har vært et svare strev å finne ut hva som var vedtatt. En gang måtte det holdes nytt kommunestyremøte for at budsjettet kunne bli vedtatt med de riktige tall.

God likviditet betyr på godt norsk at en har god råd og handlingsrom som kommunestyret kan bruke både til å opprettholde driften og investere til beste for kommunens innbyggere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags