Landbruk, husdyrhold og næringsfattige bygdesamfunn

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevLandsbygda opplever fraflyttingog nedleggelser av viktigefunksjoner og tjenester. Landbruk og vern av landbruksarealer er viktig i debatten om å opprettholde bosettingen på landsbygda, men bare en del av helheten. At landbruk, skogbruk og husdyrhold representerer hjørnestenen i bosettingen i mange små bygdesamfunn, bør det ikke være tvil om, men bonden med sin familie, klarer ikke jobben alene. Innføringen av en moderne drift i landbruket, har medført en betydelig effektivisering som gjør behovet for menneskelig arbeidskraft betydelig mindre. Det kan ikke være noen som tror at de få individer som etter hvert lever av landbruk i bygda, klarer å opprettholde et folketall som er nødvendig for å bevare viktige og nødvendige funksjoner i bygdesamfunnet. For at landbruket i bygdene skal kunne overleve, må bonden ha hjelp både gjennom etablering av andre næringer som skaper arbeidsplasser, og gjennom at andre unge familier fra andre yrkesområder, ønsker å flytte til bygda. Ny kommunestruktur er under arbeid. Hva vil flytting av kommunegrenser bety for de mange bygdesamfunn? Jeg skal ikke gi meg ut på å svare, men den sentralisering som kommer som følge av reformen, er bekymringsfull sett fra en fra bygda.
Hvis landsbygda i den sentraliseringsiver som både sentrale og deler av lokale myndigheter viser, skal ha noen mulighet til å overleve, må det som et minimum, være grunnlag for skole, barnehage, butikk og tjenester til eldre og syke. Uten disse sentrale funksjoner, vil ikke landsbygda være attraktiv nok hverken for unge familier som kan tenke seg å bo perifert, eller eldre som ønsker en roligere tilværelse. Et slikt bygdesamfunn er heller ikke attraktivt for næringsdrivende å etablere seg i. En annen særdeles viktig del av den attraktivitet som er nødvendig, er naturlig vis gode, trygge, rimelige og miljøvennlige bolig- og næringsarealer. I den sammenheng må det vises villighet og smidighet nok, til at det kan avsettes noen arealer også i områder som kommer under betegnelsen landbruksarealer. Det må utvises en ja-holdning. Det ligger ingen fornuft i å verne om landbruket ute i bygde-Norge hvis det ikke er grunnlag for andre unge og opplyste familier, å bo på landsbygda der landbruksarealene enda finnes.
Den senere tid har jeg registrert fokus på landbruket både fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og gjennom kåringer blant annet i avisa Nasjonen. Det er også satt fokus på konsesjonslovens betydning.  Fylkesmannens fokus kan hvis det er vilje til en større smidighet i arealreguleringen på landsbygda, gjøre det mulig å bruke litt av det som betegnes som landbruksarealer, til boligformål og næringsarealer. Kåringer i landets aviser derimot, har etter min mening ingen betydning hvis ikke prat i avisspaltene blir omgjort i konkrete tiltak.
Myndighetene har så langt i de fleste tilfeller, vist en nei-holdning til en balansert bolig- og næringsutbygging på landsbygda, spesielt gjelder det bolig- og næringsarealer på det som betegnes som landbruksarealer. Begrunnelsen for denne holdning har vært hensynet til jordvernet.
Etter min mening må denne holdning endres og det må skje snarest mulig. Landsbygda må ha plass for alle uansett hvilken yrkesveg den enkelte har valgt. Ensidig fokus på landbruket hjelper ikke landbruket på sikt.  Endres ikke holdningen, blir landsbygda avfolket om ikke lenge. Eventuell produksjon med grunnlag i landbruksarealene, vil da måtte skje enten av drivere som pendler inn til landsbygda, eller at driften av arealene overlates til andre hvis de finnes så nært at det er driftsmessig forsvarlig å holde arealet i hevd. Det verst tenkelige er at det blir order skogen som overtar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags