Averøy kommune er basert på følelser

– Jeg tror mange er redde for å miste identiteten sin ved en sammenslåing. Vi skal likevel huske; kommunegrensene skal skille én norsk forvaltningsenhet (kommune) fra en annen. Ingen skal slutte å ha den identiteten de har, bare fordi grensen for offentlig forvaltning flyttes, skriver Stian Andre Bjørshol Smalø.

– Jeg tror mange er redde for å miste identiteten sin ved en sammenslåing. Vi skal likevel huske; kommunegrensene skal skille én norsk forvaltningsenhet (kommune) fra en annen. Ingen skal slutte å ha den identiteten de har, bare fordi grensen for offentlig forvaltning flyttes, skriver Stian Andre Bjørshol Smalø.

Av
DEL

LeserbrevAverøy og Kristiansund skilles av Bremsnesfjorden, men ligger bare 5 minutter fra hverandre. I 2016 stemte 61,5 prosent av innbyggerne i Averøy nei til sammenslåing under folkeavstemningen. 10,5 prosent valgte attpåtil å stemme motsatt vei; mot Eide og Fræna. Det virket nesten til at det var en allergisk reaksjon mot Kristiansund.

I tiden etter har jeg innsett at de fleste innbyggerne på Averøy stemte med hjertet, og ikke med hodet. Resultatet er at vi har en kommunegrense basert på følelser.

Averøyinger, inkludert meg selv, er utvilsomt et stolt folkeslag. Vi opplever befolkningsvekst, næringsutvikling, og en økonomi som går tålelig greit. Dette skjer allerede i en kommune rik på natur, arbeidsplasser, og store næringsaktører innen olje og fiskeribransjen.

Vi i Averøy kommune har aldri vært på Robek-listen, men det har alle våre naboer. Både Eide, Gjemnes og Kristiansund har vært satt under slik statlig økonomisk kontroll. Det kan umiddelbart virke bakvendt å slå seg sammen med en bykommune med problemer, når det går så godt med oss. Jeg har flere ganger hørt utsagn som at vi «greier oss bedre selv», og at «vi er de eneste som greier å styre med «pengan» her i området». At Kristiansund i 2016 truet med å rømme fylket, gjorde det for mange vanskelig å stemme for sammenslåing. Hvem vil vel gifte seg med en parter som truer med å rømme med en gang problemene dukker opp (les: sykehussaken).

Selv om de fleste vet at forskjellen mellom våre kommuner ikke er så svart-hvitt, er dette oppfatninger jeg altfor ofte støter på. Dette spillet mellom by og land har utspilt seg i lang tid, og er sunn konkurranse. Likevel blir det feil at historiske forskjeller skal avgjøre kommunegrensene. Kommunegrensene skal legge til rette for mest effektiv og robust drift av kommunale tjenester som skole, helse, og sykehjem. Grensenes optimale plassering bør settes på bakgrunn av samfunnsstatistikk og utredninger – ikke følelser.

Jeg tror mange er redde for å miste identiteten sin ved en sammenslåing – at alle averøyinger skal bli kristiansundere. Vi skal likevel huske; kommunegrensene skal skille én norsk forvaltningsenhet (kommune) fra en annen. Ingen skal slutte å ha den identiteten de har, eller måtte sammenliknes med andre, bare fordi grensen for offentlig forvaltning flyttes. Jeg tror nødig flesteparten av befolkningen på Frei føler seg mindre freiværing enn før.

At Averøy gjennomførte en folkeavstemning i forkant av kommunestyrets vedtak mener jeg var riktig. Det er viktig med folkets støtte i slike valg, da det sikrer legitimitet og direkte demokratisk forankring. Å gjennomføre folkeavstemninger i små landkommuner er en krevende øvelse. I mange tilfeller setter befolkningen seg på bakbeina, og nekter å underlegge seg regionsenteret på bakgrunn av følelser. Det er altfor mange slike eksempler rundt om i Norge der argumentasjon forbundet med følelser ble vektlagt mer enn håndfaste tall og utredninger. Averøy er et av dem.

Det jeg ønsker meg til jul i år er et vedtak fra kommunestyret i Averøy om å gjennomføre en ny folkeavstemning. Så får vi bare håpe følelsene blir lagt til side av innbyggerne, slik at et langt og godt samarbeid mellom by og land kan starte.

Stian Andre Bjørshol Smalø

Averøy

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags