Aure rehabiliteringssenter må bestå

Aure rehabiliteringssenter

Aure rehabiliteringssenter

Av
DEL

MeningerViser til Espen Remmes kommentar om nedskjæringene i et intervju som stod på Tidens Kravs nettsider for en tidagers tid siden:

«Helseforetaket har over lang tid konstantert at vi har et for omfattende og bredt tjenestetilbud. Senest i desember understreket styret behovet for å få økonomisk  balanse for å sikre at vi har langsiktig bærekraft. Direktøren og ledergruppa har sett på det samla tilbudet og har lagt fram en omfattende tiltaksliste for styret.»

Overordna mål for de som styrer helseforetaket, er at det  først og fremst skal bære seg økonomisk.

Folk flest ville ha svart at det aller viktigste med et helseforetak, ville være  at hvis vi ble rammet av sjukdom, fikk  best mulig behandling og omsorg og oppfølging.

Jeg har aldri forstått at sjukehus/helsestell skal/kan/bør drives som en butikk.

Sjukdom og omsorg vil ha så mange varianter, og så mange variable kostnader at det må være nesten umulig å sette opp gode nok rammer. Resultatet blir fort underbudsjettering og kostnadssprekk.

Jeg kjenner ikke godt nok til retningslinjene for driften av helseforetaket, men det er i siste instans de styrende, politiske myndigheter som sitter med ansvaret for den fortvilte situasjonen.

Samtidig ser en at rimelige demokratiske hensyn blir satt til side. Situasjonen i Møre og Romsdal er spesiell, med sterk spenning mellom Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre.

Beslutninger som har dramatiske konsekvenser for de som bor der, kan bli avgjort etter kjøttvekt og geografisk tilhørighet. Og dårlig grep på demokratisk tilrettelegging fra de som styrer med det.

Oppi den elendigheten  havner Aure Rehabiliteringssenter.

Jeg fikk sjukdommen parkinson  for  åtte-ni år siden og  har hatt to opphold på Aure.

Jeg har, på oppdrag av Parkinsonforbundet , gjennom tre-fire år besøkt grupper av parkinsonpasienter som har vært på sitt første treukers  opphold på Aure og samtalt med dem.Det har i alle fall lært meg mye om det å ha parkinson.

Parkinson er en drittsjukdom å ha. Du  blir bare verre og verre. Vi blir lut i ryggen, får en framoverlent stilling og tripper framover med små, korte steg. Vi krøker oss sammen og snakker med lav stemme.

Vi blir forferdelig stive, mange opplever leddsmerter  og mange opplever at kroppen begynner å riste og skjelve. Symptomene kan være forskjellige. Ingen parkinsonsjukdom  er helt lik, og noen opplever at sjukdommen utvikler seg raskt, hos andre relativt mye saktere. Men en ting er sikkert, du blir bare verre og verre.

Det skal en del styrke til for å takle den situasjonen. En del av oss, og alt for mange, velger å fortrenge det hele ved å holde dette for seg selv, skjule at en har sjukdommen.

I en slik situasjon er det en kjemperessurs  for oss parkinsonrammede å ha slike institusjoner  som Aure rehabiliteringssenter.

Fordi  utviklingen av disse symptomene kan ved  aktiv treningsinnsats forsinkes.

Det  er utarbeidet svært gode  treningsopplegg spesielt innrettet på å motarbeide parkinsonsymptomene.

Treningene er lagt opp slik at alle kan være med, uansett hvilken «forfatning» du er i. Kravet er at du gjør ditt beste. Det er flere treningsøkter om dagen, og du er garantert kjørt og sliten om du gjennomfører og gjør det du kan, ut fra ditt nivå.

Opplegget er avhengig av at de som leder og gjennomfører treningene, kan sin parkinson. Når du presser smertefulle og slitne ledd til det ytterste, er du avhengig av kompetente veiledere. Som vet når grensa er nådd, når en skal si stopp.

Parkinsonpasienter er derfor avhengig av spesialkompetanse. En kompetanse «vanlige» fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og leger ute i kommunene vanligvis ikke har.

Aure rehabiliteringssenter har slik spesialkompetanse, bygget opp gjennom flere år, de har deltatt på kurs som gir sertifikat for treningsopplegg for parkinson. I det hele har de en personalstab som kan mye om parkinson.

Undertegnede har også vært på Fram Rehabiliteringssenter i Bærum. Fram er det rehabiliteringssenteret som har kommet lengst når det gjelder behandling for parkinson.

Med hånden på hjertet vil jeg si at Aure Rehabiliteringssenter sitt behandlingsopplegg ikke ligger langt bak Fram. Aure er en kjempeplass!

En annen gevinst med et opphold for rehabilitering, er det sosiale. For oss som har parkinson, er det å treffe andre i samme situasjon og snakke med og utveksle erfaringer, av stor betydning.

Med den kjennskap vi har til personer som har parkinson, er det mange med parkinson som ikke har benyttet seg tilbudet om opphold på rehabiliteringssenter.

Jeg kjenner ikke til hvor mange slike senter det er i Norge. De fleste er private, Aure er offentlig.

Aure er det eneste stedet i Møre og Romsdal med døgnbasert tilbud for parkinsonpasienter.

Fordi Aure er offentlig, kan de ikke reklamere for seg selv.

De private har ikke slike restriksjoner.

På samme måte som sykehusene, kan man velge fritt blant rehabiliteringssentrene.

Sannsynligvis er det mange fastleger som ikke kjenner godt  nok til Aure, og av den grunn ikke anbefaler og ikke vurderer å skrive ut henvisninger til Aure.

Mange flere som har parkinson ville ha tjent mye på å benytte seg av tilbudet om et opphold på Aure. Det ville gitt en opplagt helsegevinst, ikke bare for den enkelte, men også for helseforetaket – og for samfunnet. Dette vil ikke komme av seg selv. Det må tiltak til. Aure må framsnakkes.

Så står vi plutselig i den situasjon at vårt helseforetak foreslår Aure rehabiliteringssenter nedlagt.

Det er en absurd situasjon.

Det er fristende å bruke sterke ord.

Det er mye som er bra med helsestellet i Norge.

Folk får  gode og trygge behandlingstilbud, vi har et godt utbygd helsevesen. Skulle det oppstå situasjoner, er ambulansen straks på veg.På sykehusene står en dyktig stab og gjør sitt beste.

Mesteparten er ok.

Men ikke alt.

Å legge ned på Aure vil være et tragisk feilsteg og ta bort et viktig ledd i behandlingen  av oss som er rammet av  parkinson.

Det vil ødelegge et fagmiljø som er bygd opp gjennom flere år.

Aure rehabiliteringssenter har også tilbud til andre pasientgrupper, slagrammede og  opplegg for å komme tilbake til arbeidslivet.

Ansatte ved rehabiliteringssenteret som mister arbeidet, blir rammet ekstra hardt.

For kommunen må også bortfallet av arbeidsplasser bli veldig følbart.

Blir det vedtatt på møtet 27.mars å legge ned Aure rehabiliteringssenter, er  det en dramatisk og tragisk beslutning.

Et viktig behandlingstilbud for oss som har parkinson vil forsvinne. Den nordre delen av fylket vil bli ribbet for enda flere helsetilbud.

Er det en slik utvikling vi ønsker?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags