Landbrukets klimakur

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I TK 28. april skriver Marie Henriksen Bogstad at landbruket må tåle å forandre seg. Underforstått er at landbruket må ta sin del av Klimakur 2030. Ho poengterer at behovet for kjøttkutt er viktig for å oppnå dette.

Det er Nibio på oppdrag fra Miljødirektoratet som har beregnet landbrukets sin del av Klimakur 2030. Her blir det påstått at landbruket må reduseres med 6350 årsverk og en million dekar landbruksareal må legges brakk for å oppnå disse målene. Jeg er sjokkert over disse påstandene. Spesielt dersom dette skulle bli realpolitikk.

Jeg mener at ved hjelp av fotosyntesen så samler bonden ved sin virksomhet mye mer karbon enn hva han slipper ut dersom en skal se helhetlig på dette. Derfor kontaktet jeg noen representanter for Nibio og presenterte mitt syn. Jeg fikk et interessant svar fra en som har jobbet med saken. Sitat: «Ser vi helheten; skog, alle grønne vekster, husdyrhold og matforbruk under ett, er landbruket vårt opplagt bærekraftig.» Så da er spørsmålet mitt: Hvorfor skal en ikke se helhetlig på landbrukets virksomhet? Det snakkes så fint om klimaregnskap og klimabudsjett. Alle regnskap og budsjett som skal ha noen hensikt har to sider. En inntekt og en utgiftsside! Min mistanke om at Klimakur 2030 og klimaaktivistene opererer bare med den ene siden, nemlig bare utgiftssiden, er blitt styrket etter hvert. Utslipp av klimagasser, i hovedsak CO2 og CH4, må skrives på utgiftssiden, mens fotosyntesen og resultatet av den skrives på plussiden. Da er det opplagt at bonden med sin totale virksomhet, skog, trær, gras og matproduksjon, alle grønne vekster vil komme positivt ut i et klimaregnskap.

Les også:

Les også: Matsikkerhet, klimatiltak og kupromp

Henriksen Bogstad gjør et stort nummer av at metan (CH4) er 30 ganger verre enn CO2 som klimagass. Da er det to ting du glemmer. Egentlig er det svært lite metan i atmosfæren, mellom 1800 og 1900 ppb. Omregnet til et mer forståelig tall, nemlig prosent, så blir dette 0,00018%. I atmosfæren er det i dag 420 ppm med CO2. Omgjort til prosent blir dette 0,04%. Dette gir at det er ca. 230 ganger mer CO2 enn CH4 i atmosfæren. I tillegg må en være klar over at metan dannes i hovedsak ved anaerobe forhold, dvs uten tilgang av O2. Når så metangassen kommer i kontakt med atmosfæren og O2, konvergerer mye av den over til CO2 og H2O. Mengda av metan i atmosfæren blir da som «et musapiss i havet».
Klimagass nr 1 er vanndamp (H2O). Enkelte forskere sier at H2O utgjør opp til 95% av de totale klimagassene. CO2 bare et par prosent. En plass har jeg sett at IPCC har antydet at H2O utgjør 68% (48 + 20). Uansett er H2O den viktigste klimagassen og den kan vi ikke påvirke.
Skal Klimakur 2030 gjennomføres for landbruket, så må antall husdyr reduseres kraftig og et stort areal landbruksjord legges brakk. Dette vil føre til at store areal som samler CO2 ved fotosyntesen faller bort og karbonregnskapet vil bli negativt ser en helhetlig på dette. Så en reduksjon av kjøttforbruket vil helhetlig føre til at mindre CO2 blir bundet og CO2 - innholdet i atmosfæren vil øke. Glem heller ikke at all matproduksjon og forproduksjon vil øke når CO2-innholdet øker. Det trengs i en verden med økende folketall.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken