... Derfor er lysten min til å gå og velge helt borte

Av
DEL

LeserbrevI år skal jeg ikke gå til valglokalet, det er ingen mening for meg å gjøre min «plikt» lengre.

Jeg er 74 år, og har stemt med stolthet siden jeg var 21 år. Nå er verken jeg eller min stemme lengre verd noe. Jeg bor i et strøk som før var bra her i byen, men nå har kommunen og myndigheten bestemt at de kan bruke nabolaget (Ivar Aasensgt) til oppbevaring av slikt de ikke vet hvor de skal sette. Der er det beboere til tider fra hele landet og verden som har visse problemer.

Vi som ikke kan gå hjem klokken 3–4, må være vitner til denne elendigheten, eller tragediene som det fører med seg med bruk og salg av diverse slag. Vi er redde og må bare rømme innehus når det blir får ille. Det er jo trist at vi ikke kan nyte en fin aften uten å være angstfulle.

Barnebarn og oldebarn kan ikke komme hit på besøk, det er rett og slett ikke trygt for barn å fredes her, og om vi prøver å ringe til politi eller annet, kommer vi til en sentral en eller annen plass som omtrent ikke vet hvor Kristiansund er (Det heter visst sentralisering til fordel for innbyggerne).

Dette er vel litt satt på spissen, men det er nok våres hverdag jeg føler som ingenting verd, derfor er lysten min til å gå og velge helt borte. Trist for ei som er oppvokst i en tid at mor og far gikk i fin klærne og var høytidelige på valgdagen, det var en ære å få gå til valglokalet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags