De gamle ved havet

Av
DEL

LeserbrevFørst blir man eldre og så blir man gammel.

Hemingways mesterverk «Den gamle mannen og havet» handler om en gammel fiskers heroiske kamp med å fange en enorm sverdfisk, og senere forsvare fangsten sin mot griske haier.

Innenfor disse rammene utspilles en fortelling om menneskets vilkår.

Jeg ser for meg at sverdfisken er de lovpålagte helse- og omsorgstjenestene som folket har krav på, mens de griske haiene er politikerne (våre folkevalgte) som sitter i rådhuset nede på kaia og bruker våre skattepenger til alt annet enn det de gamle ved havet har krav på.

Nå er det slik at alt for mange gamle menn før oss har kjempet sin heroiske kamp mot de griske haiene – og tapt, så ingen skal si at det ikke er prøvd.

Men det strider mot naturen at enda en generasjon, som selv er 80 år neste gang noen roper hurra for oss, skal kjempe for verdige forhold i eldre- og omsorgsseksjonen når det så åpenbart ikke er vår egen gamle mor vi kjemper for lenger. Vi vil bare ikke avvises i flere generasjoner, ikke tilbys dobbeltrom eller bli forvist til andre kommuner.

Det er når rådmannen dummer seg ut på Draget og tar av innbyggernes penger og betaler til en utbygger samt at våre folkevalgte går inn for (eller med på) innsparinger på 12 millioner i eldre- og omsorgstjenesten at det skapes mistillit og avstand mellom de som skal tjene folket og folket.

Vi skjønner det ikke.

Denne avstanden blir bare større og større, og det er da en sjef over alle sjefer og et folkevalgt bystyre ikke  gi bort innbyggernes penger – eller foreta seg andre krumspring, som for eksempel å unnlate å gi de eldre, eller andre grupper som har behov, den lovpålagte hjelpen som er vår rettmessige fangst. Er det noe som skaper politikerforakt så er det nettopp det.

Det er nedverdigende å være nødt til å opprettholde et vedvarende brukerpress, og å stille de samme kravene gang på gang om et velferdstilbud som for lengst skulle ha vært på plass og fungert i byen ved havet.

Man kan stå på barrikadene, men ikke til evig tid.

Jeg kan jo minne om Regjeringens kvalitetsreform som skal bidra til å skape et mer aldersvennlig, og jeg tilføyer behovsvennlig Norge, og som lyder navnet «Leve hele livet.»

Store ord – igjen!

Ja! Men vi vet at det ikke er så langt fra vugge til grav her i byen. Ikke for noen, uansett hvor på livsveien vi befinner oss, og vivet at vi bor i et land som evner å gi sitt eget slagord innhold dersom politikerne (be)griper verdien og utnytter potensialet som blant annet er bærekraftig innovasjon på høyt nivå, og ikke minst garantert svinn av politikerforakt.

Nordmørsbyen må tenke nytt og se det nye i de(t) gamle.

Slekt skal følge slekters gang...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags