En småbarnsfars bekymringer

Av

I bystyremøtet 28. mai ble det stilt mange gode spørsmål knyttet til kuttforslagene i barnehage- og grunnskoleområdet fra «Spareprosjektet 2019-2022». Det er imidlertid fremdeles en del viktige spørsmål og konsekvenser av forslagene som ikke har kommet fram i lyset.

DEL

LeserbrevBarnehage:

«Fullstendig grunnløst» dementerte rådmannen mistanken om en nedleggelse av Røsslyngveien barnehage. Den 6. februar 2019 publiserte nemlig Kristiansund kommune en nyhetsartikkel hvor rådmann og kommunalsjef tilbakeviste TKs sak om at Røsslyngveien barnehage sto i fare for å bli nedlagt. Kommunalsjefen sa i samme artikkel: «Kristiansund kommune er en seriøs og langsiktig barnehageeier. Den strukturen som vi nå har på barnehage, er god og bærekraftig. Uansett hvilket «land» du bor på, så har du mulighet for å få plass i en kommunal barnehage.»

Noen få måneder etterpå sitter vi med fasit i hånd. Langsiktigheten varte i knappe tre måneder. Mistanken var dessverre ikke grunnløs. Og selv om kommunens dementi nå faktisk er fjernet fra deres hjemmesider, noe som i seg selv er alarmerende, vet vi at spareprosjektets forslag til kutt ikke lengre tar høyde for at det skal være kommunale barnehager på alle «land» i Kristiansund. Enkelte vil hevde at dette er et tillitsbrudd.

En nedleggelse av Røsslyngveien barnehage er estimert til 960 000,- i årlig innsparing, ifølge arbeidsgruppa bak spareprosjektet sitt regneark. I hovedsak er dette basert på kostnadskutt til drift og styrer. Som jeg har vært inne på før viser en brukerundersøkelse at nesten samtlige av dagens brukere av den kommunale barnehagen vil søke seg inn i privat barnehage ved en nedleggelse av Røsslyngveien.

Hva skjer da med foreldrebetalingen? Jo, Kristiansund kommune vil kunne miste en stabil og årlig inntekt på inntil 1 320 000,-, forutsett at f.eks. 40 av barna søkes inn i private barnehager med en årspris på om lag 33 000,- i foreldrebetaling. Disse pengene vil ikke lengre tilfalle kommunen, men gå uavkortet til de private barnehagene. I ytterste konsekvens risikerer altså kommunen å tape penger på en eventuell nedleggelse av Røsslyngveien barnehage. Dette framkommer ikke i forslaget.

Videre vil det føre til en ytterligere skjevfordeling mellom de private og kommunale barnehagene. Stikk i strid med kommunens uttalte mål om likevekt i fordelingen. Private barnehager kan som kjent ikke vedtas nedlagt, så her skyver kommunal barnehageeier de private aktørene fram i køen. Kommunen risikerer altså fremdeles overkapasitet i de kommunale barnehagene. Det er noe som vil kunne gi uforholdsmessig høye utbetalinger til de private i framtiden, på grunn av driftskostnadene som utbetalingene beregnes ut ifra.

Burde ikke kommunen da heller forsøke å markedsføre og løfte fram det gode pedagogiske tilbudet som finnes i kommunale og mellomstore barnehager som Røsslyngveien? Som har blant byens høyeste dekning av personal med godkjent utdanning etter pedagognormen, samt lavest bruk av ufaglært personal. En økt rekruttering og fyllingsgrad i de kommunale barnehagene vil jo som kjent føre til lavere utbetaling til de private aktørene i markedet. Dybdeundersøkelser viser dessuten at det ikke er tilfeldig at foreldre med barn i mindre barnehager er mer fornøyde med barnehagen, enn de som har barn i store barnehager.

Røsslyngveien barnehage er en av få gjenværende kommunale barnehager som er samlokalisert med en barneskole i vår kommune. Når forskingsrapporter fra OECD viser at det er for lite samarbeid mellom barnehager og skoler, vil det være uheldig at kommunen ikke tar det til etterretning. Røsslyngveien har i alle år hatt et godt samarbeid med Gomalandet barneskole, og barna er godt kjent med skolen allerede før de starter der. I rammeplan for barnehager framkommer det at overgangen mellom barnehage og skole har stor betydning for barna. Her har Kristiansund kommune en mulighet til å styrke denne faktoren ved å: A) beholde Røsslyngveien samlokalisert med Gomalandet skole slik det er i dag B) beholde Røsslyngveien knyttet opp mot en ny barneskole på samme tomt eller i samme område. Dette kan gi den kommunale barnehagen et stort konkurransefortrinn, om kommunen velger å ta initiativ til det. Skal kommunen kun tenke stordriftsfordeler og umiddelbar økonomi som barnehageeier? Eller skal den inneha en bredere og offensiv barnehagepolitikk? Her har i alle fall kommunen en mulighet til å lage gode premisser for kommunale barnehager i ulike størrelser, tilpasset barnas, befolkningens og nærmiljøets behov.

Vi er mange småbarnsfamilier som står klare til å felle dom over hvor vidt kommunen tenker langsiktig, seriøst og handler bærekraftig i denne saken. Spesielt etter at den «grunnløse mistanken» nå plutselig ser ut til å kunne bli en realitet.

Grunnskole:

En endelig tomteplassering av de to nye barneskolene henger dessverre fremdeles delvis i lufta. Videre kan utfallet se ut til å være avhengig av hva fylkeskommunen bestemmer seg for, samt hva den har midler til. Fra byggingen av de to nye kommunale barnehagene har kommunen skaffet seg et økonomisk etterslep på mange millioner etter budsjettsprekken. Et etterslep som nå kalles merforbruk i kvartalsrapporten for inneværende år, og nevnes hyppig som argument for nye innskjæringer. Det er et dårlig tegn når vi står vi overfor opprettelsen av to nye pedagogiske bygg. Spesielt med hensyn til de økonomiske, strukturelle og pedagogiske tiltakene som er tiltenkt iverksatt på forhånd.

Det er grunn til å advare mot en forskuttert og midlertidig samlokalisering av små- og mellomtrinn ved skolene som på sikt skal inn i felles bygg. For det første er det ikke vedtatt en tidshorisont for iverksettelse og ferdigstilling av nye bygg. For det andre er det heller ikke analysert eller behandlet grundig nok fra et økonomisk perspektiv. Pr. dags dato har vi altså ingen pekepinn på hva disse byggene vil koste, og langt mindre på når de kan tas i bruk. Det eneste vi vet sikkert er at arbeidsgruppen foreslår, så raskt som mulig, å samle små- og mellomtrinn ved skolene som skal inn i felles bygg. Dette for å bygge opp kapital til finansiering av de nye prosjektene. Det er altså uvisst hvor lenge denne «midlertidige» sammenslåingen skal vare. Som flere allerede har nevnt: Likheten med helseforetakets modell for sammenslåing og finansiering av sykehus er slående.

Konsekvensene av denne midlertidige sammenslåingen er i liten grad utredet. Med unntak av at kommunen selv har uttalt at vi står overfor et svekket pedagogiske tilbud til kommunens barn i denne prosessen. Det vi allerede med sikkerhet vet er blant annet: Alle klasser fylles opp til randen. Nærskoleprinsippet forsvinner. Elevene får lengre skolevei, privatbilismen stiger og bruken av skoleskyss økes. Elevene vil få ugunstig mange nye lærer- og klassekonstellasjoner i en ekstra periode. Vi får også en midlertidig periode som krever full omorganisering av både elever og ansatte ved de nevnte skolene. Så langt gjelder dette altså på ubestemt tid.

Videre er det foreslått felles administrasjon ved de berørte skolene i denne fasen. Det ligger også et foreslått kutt i merkantil i grunnskolen. Overføringen av disse arbeidsoppgavene foreslås tillagt ledelse og administrasjon ved den enkelte skole. Dette vil i sum føre til mindre tilgang på stedlig ledelse for de ansatte ved hver skole. Med et stadig økende omfang i dokumenteringsbehov og byråkratisering av læreres hverdag, vil dette føre til at de får mindre tid til sine viktigste arbeidsoppgaver: undervisning og tid til oppfølgning av den enkelte elev.

I bystyremøtet 28. mai var det helt tydelig at arbeidsgruppen ved kommunalsjefen ikke hadde det klart for seg hvor vidt Kristiansund kommune som skoleeier vil oppfylle lærernormen i framtiden. Med midlertidig ansettelsesstopp, 5 % nedtrekk ved hver enhet og spareprosjektets forslag, vil det være naturlig å anta en merbelastning på dagens lærere. Det anslås nå, ved midlertidig samlokalisering, at enkelte lærere skal undervise ved to skoler. Det kan svekke forutsigbarhet og tilhørighet for ansatte og elever, samt vanskeliggjøre det lokale utviklingsarbeidet ved den enkelte skole. Videreutdanning av lærere er også satt på vent. Slutningen blir at det gagner verken elever eller lærere. På sikt kan dette føre til økt sykefravær, lavere rekruttering og at et økende antall grunnskolelærere søker seg over til andre yrker eller skoleslag. Dette styrker på ingen måte det langsiktige pedagogiske tilbudet i vår kommune. Snarere tvert imot.

Kjære politikere. Jeg erkjenner at den økonomiske situasjon er prekær og at innbyggerne må godta at enkelte tjenester og framtidige tilbud kanskje utsettes eller svekkes for en stund. Det jeg ikke vil godta, er at det i så stor grad skal gå utover barn og unges samlede pedagogiske tilbud på ubestemt tid. Gjør nå dette i riktig rekkefølge! Oppretthold dagens fungerende tilbud fram til en har vedtatt tomteplassering, kan vise til et budsjett som faktisk holder hva det lover, samt har en endelig dato for ferdigstillelse av de nye byggene. Sørg for å få utredet konsekvensene grundig før forslagene behandles. Begynn i riktig ende! Da vil ikke omdømmet og tilliten til kommunen svekkes – slik det er i ferd med nå.

Familien vår flyttet til Gomalandet for sju år siden. Her har vi nærhet til det meste. En bydel som siden har sett en stor tilflytning av småbarnsfamilier, til tross for at politikere selv har sagt at bydelen har blitt avglemt. Nå står barnehagen til våre to yngste barn, Røsslyngveien, i fare for å bli nedlagt. Gomalandet barneskole, som vår eldste datter går på, foreslås delt og samlokalisert med Dalabrekka på ubestemt tid. Dette for å finansiere det som for øyeblikket må kunne karakteriseres som et luftslott. For vår del betyr forslagene at vi vil få tre steder å forholde oss til. I dag har vi ett. Ingen av våre tre barn kommer nok til å starte på den samme skolen. Noen av dem må nok påregne å bytte barneskole inntil fire, i verste fall kanskje fem ganger i løpet av 1.-7. klasse. Kanskje vil vår yngste oppleve den nye skolen?

Vi er dessverre ikke unike i denne sammenhengen – det er hundrevis av barnefamilier som sokner til Dalabrekka/Gomalandet og Rensvik/Bjerkelund som vil bli berørt på liknende vis om forslagene vedtas. Jo da, barn er tilpasningsdyktige. Men de også har krav og rett på et godt psykososialt miljø, trygg skolevei og forutsigbarhet. Dette slår opplæringsloven kapittel 9A § 9A-2 fast. Ikke minst behøver de trygge, profesjonelle voksenpersoner som har tid og mulighet til å se dem hver dag. Det har de i dag. Det er dette som nå står på spill med de store omveltningene og kuttene som foreslås. Kulturhus og campus er vel og bra, men er det vi trenger mest på dette tidspunktet? For de fleste småbarnsfamilier er det ikke slikt som er det viktigste når en skal telle opp hva som gjør en kommune attraktiv. Det er først og fremst et velfungerende pedagogisk tilbud, nærhet, trygghet og forutsigbarhet for våre barn. Kristiansund er en liten by og lokalsamfunn – spill videre på de egenskapene som kjennetegner dette. Det vil gjøre byen vår attraktiv. Et svekket pedagogisk tilbud uten tidshorisont, et svekket omdømme og minskende tillit blant befolkningen, er ikke det kommunen trenger. Da blir det vanskelig å beholde eller lokke til seg skattebetalere som bidrar til befolkningsvekst i framtiden.

Kjære politikere. La Gomalandet få beholde sin veldrevne kommunale barnehage. La oss få beholde 1.–7. trinns barneskoler i kommunen fram til vi faktisk har økonomisk ryggdekning og en bekreftet oppstartsdato for virksomhet i nye skolebygg. Lytt til småbarnsfamiliene, til bydelene, til lokalmiljøene, til FAU, og til mange av de ansatte ved skolene! Politikk er økonomiske prioriteringer. Prioriter det som betyr mest for folket. Vi godtar ikke at våre barn og unges nåværende pedagogiske tilbud skal risikeres og ofres for å bygge opp kapital til nye prosjekter. Vær så snill, ikke operer som helseforetakene. Lytt til befolkningen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags