Skråblikk på framtidens skole

Av
DEL

LeserbrevI 1997 ble det satt i gang et stort eksperiment i den norske skolen, seksåringene våre begynte på skolen. Siden den tid har det ikke vært foretatt noen evaluering av om vi oppnådde det vi ønsket. KrF har endelig fått gjennomslag for en evaluering av seksårsreformen. Læring gjennom lek slik det startet er helt bort. I dag er det innlæring med relativt vanlige innlæringsmetoder likt andre trinn. En sak er sikkert; ikke alle 5–6 er egnet for å sitte på stol i lange stunder.

Vi trenger noen tydelige endringer i skolens innhold og metoder for å ivareta ulikheter i barns innlæringsstrategier. Vi trenger også en endring i hvilken skole framtiden krever.

Læreplaner må sees over i sin helhet, men også for å ivareta seksåringen bedre, der det er mer lek i skolehverdagen og mindre trykk på testing og kartlegging de første årene. En ny NAV-studie viser sammenheng mellom når barnet er født på året og om de mottar hjelpestønad fra NAV senere i livet. Det pekes videre på at ADHD-diagnoser utgjør store deler av denne gruppen. Kan det være slik at vi har et skolesystem i dag som er så lite tilpasset de minste barna at systemet siden 1997 har skapt en ny samfunnsutfordring? Ut fra rapporten ser vi at barna født sent på året, som er fem år når de setter seg på skolebenken, har mer utfordringer med å sitte i ro som mottaker av leseundervisning og tallforståelse.

Læring handler om trygghet, det handler om mestring og det handler om troen på at du kan. Første bud er å bli sett for den jeg er. OECD har uttalt at de yngste barna lærer best gjennom lek og berømmer norske barnehager for å ha dette som et grunnleggende prinsipp. Men i stedet for å videreføre dette inn i de laveste klassene, altså bare noen måneder etter barna slutter i barnehage, så snur vi helt om og fokuserer på andre pedagogisk metoder som fungerer bedre på større barn. Da skolealderen ble senket fra sju til seks år, ble barna våre lovet en hverdag med lek som læringsmetode. Pedagogikken skulle ligge nærmere barnehagepedagogikken enn skolens.

Jeg har troen på lærerne, til å gi lærerne frihet til å ta i bruk arbeidsformer og innhold ut fra elevene de har framfor seg. Vi trenger også utvide med flere yrkesgrupper inn i skolen etter hvert som utfordringene i dag er komplekse. Tilbakemeldingene på denne måten å tenke er positive.

Heldagsskole sier KrF nei takk til. Innholdet de timene de nå har er viktigere. Så er det ikke en familiepolitikk krf står for. Tidsklemma har allerede røvet familien fra verdifull tid sammen.

Leksefri skole, ja personlig så har jeg gode erfarenheter av å være involvert i hva mine barn og fosterbarn lærer. I lekse stunder får jeg verdifull tid sammen, kommunikasjon om læring og fagstoff. Har erfarenhet fra både barn som sliter og det går lett for. Tid sammen kan gå tapt om vi overlater alt til skolen. Samtidig så mener jeg at mye av lekser kan gjøres på skolen om man arbeider effektivt, har ro i klassen. Poenget mitt er ikke mye lekser nødvendigvis, men at foreldrene trekkes med i elevens læring igjennom oppgaver hjem. I Kristiansunds politiske landskap er det ulike meninger om heldagsskole og leksefri skole. Sosialistisk venstre og kanskje også stemmer i arbeiderpartiet går i den retningen.

KrF har tro på en dialog med skolene om lekser, og sier nei til heldagsskole.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags